Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 137 oppslagsord

glasshus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hus med vegger av glass

Faste uttrykk

en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
kaste stein i glasshus
kritisere noen for noe en selv har gjort feil
det er altfor lett å kaste stein i glasshus
sitte i glasshus
være i en posisjon der en lett kan få kritikk
regjeringen sitter i glasshus

Artikkelside

sitte i glasshus

tags.false

Betydning og bruk

være i en posisjon der en lett kan få kritikk

Eksempel

regjeringen sitter i glasshus

Artikkelside

skalp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk lånt fra nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’

Betydning og bruk

avflådd hodehud med hår

Faste uttrykk

ta skalpen på
også: vinne over, utsette for drepende kritikk eller lignende

Artikkelside

få tykk/tykkere hud

Betydning og bruk

bli mindre følsom for kritikk;

Se: hud

Eksempel

hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen

Artikkelside

ha tykk hud

Betydning og bruk

tåle mye kritikk;

Se: hud

Eksempel

han har tykk hud etter så mange år i politikken

Artikkelside

hud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt húð

Betydning og bruk

ytre dekke på dyre- eller menneskekropp
Eksempel
- solbrent hud;
- ha tørr hud på hendene
avflådd hud (1) av større pattedyr
Eksempel
- handle med huder og skinn
- - elghud
  - oksehud
ytre kledning (2) på fartøy og lignende
- - ishud
  - kobberhud

Faste uttrykk

få tykk/tykkere hud
bli mindre følsom for kritikk
hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
få/komme under huden
bli fortrolig med;
få forståelse for
vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen;
endelig har jeg fått dette landet under huden
ha en reim av huden
ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
ha tykk hud
tåle mye kritikk
han har tykk hud etter så mange år i politikken
ha tynn hud
være veldig følsom;
være tynnhudet, nærtagen
han har tynn hud og tar alt personlig
krype under huden
gjøre inntrykk på
ordene hennes krøp under huden på meg
med hud og hår
fullstendig;
helt og holdent
ulven slukte dem med hud og hår;
hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
skjelle huden full
skjelle ordentlig ut
uren hud
hud med kviser og lignende

Artikkelside

hovedinnvending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

viktigste, mest alvorlige innvending, kritikk

Eksempel

den økonomiske risikoen var hovedinnvendingen mot forslaget

Artikkelside

implisitt

adjektiv

Opphav

av latin implicitus, senere form av implicatus, av implicare ‘vikle inn i’

Betydning og bruk

som kan utledes, men ikke er direkte uttrykt;

underforstått;

til forskjell fra eksplisitt (1)

Eksempel

implisitt kritikk;
den implisitte betydningen i teksten

brukt som adverb
- implisitt inneholder artikkelen flere insinuasjoner

Artikkelside

immunisere

verb

Betydning og bruk

gjøre immun

Eksempel

vaksiner som immuniserer mot sykdom;
immunisere seg mot kritikk

Artikkelside

immun

adjektiv

Opphav

av latin immunis ‘skattefri, ren for’

Betydning og bruk

uimottakelig for smittestoffer og smittsom sykdom
Eksempel
- være immun mot viruset
uimottakelig for påvirkning
Eksempel
- være helt immun overfor kritikk;
- han ble immun mot enhver ideologi

Artikkelside

Nynorskordboka 123 oppslagsord

slakte

slakta

verb

Opphav

lågtysk slachten av slan ‘slå’

Tyding og bruk

avlive, drepe dyr som skal brukast til mat
Døme
- slakte grisen til jul;
- slakte ned buskapen;
- slakte fisk – skjere over strupen på fisk, bløgge
myrde, slå ned
Døme
- folk vart slakta (ned)
gje ein drepande dom, kritikk
Døme
- avisene slakta framsyninga
hogge opp;
fjerne viktige delar
Døme
- slakte ein bil

Artikkelside

hud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt húð

Tyding og bruk

ytste lag eller dekke på dyre- eller menneskekropp
Døme
- frisk hud;
- eg får alltid tørr hud om vinteren
avflådd hud (1) av større pattedyr
Døme
- handle med huder og skinn
- - elghud
  - oksehud
  - reinshud
ytre kledning (2) på skip
- - ishud
  - metallhud

Faste uttrykk

få tjukk/tjukkare hud
bli mindre kjenslevar;
tole meir kritikk
ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne;
eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
få/kome under huda på
bli nær fortruleg med;
få kjennskap til det inste hos nokon
teksta går ikkje under huda på hovudpersonen;
kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
ha ei reim av huda
ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
ha tjukk hud
tole mykje kritikk;
ikkje vere kjenslevar
ho har tjukk hud etter mange år i politikken
ha tynn hud
vere kjenslevar;
vere tynnhuda (2), nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
krype under huda
gjere sterkt inntrykk på
orda hans kraup under huda på meg
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår;
han slukte historia med hud og hår
skjelle huda full
kjefte veldig;
gje (nokon) drygt med vondord
dei kjefta meg huda full
urein hud
hud med kviser og liknande

Artikkelside

få tjukk/tjukkare hud

Tyding og bruk

bli mindre kjenslevar;

tole meir kritikk;

Sjå: hud

Døme

ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne;
eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga

Artikkelside

ha tjukk hud

Tyding og bruk

tole mykje kritikk;

ikkje vere kjenslevar;

Sjå: hud

Døme

ho har tjukk hud etter mange år i politikken

Artikkelside

implisitt

adjektiv

Opphav

av latin implicitus, seinare form av implicatus, av implicare ‘vikle inn i’

Tyding og bruk

som kan utleiast, men ikkje er direkte uttrykt;

underforstått;

til skilnad frå eksplisitt (1)

Døme

implisitt kritikk;
ein implisitt bodskap

brukt som adverb
- implisitt inneheld artikkelen fleire insinuasjonar

Artikkelside

immunisere

immunisera

verb

Tyding og bruk

gjere immun

Døme

vaksinar som immuniserer mot sjukdom;
immunisere seg mot kritikk

Artikkelside

immun

adjektiv

Opphav

av latin immunis ‘skattefri, rein for’

Tyding og bruk

uimottakeleg for smittestoff og smittsam sjukdom
Døme
- vere immun mot malaria
uimottakeleg for påverknad
Døme
- vere heilt immun overfor kritikk;
- dei vart immune mot slagord

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse (1, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (4)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
- føre (noko) med seg
- ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
- i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
- samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra inn
- blande inn (moment til dømes)
- oppheve, avskipe, beslagleggje
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over med
bere over med, tolerere
dra over
skye over
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra på
skunde seg
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
- gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
- kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra seg
- dovne seg
  han låg og drog seg
- auke, vekse
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra til
- slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
- stramme
  ho drog til tauet
dra ut
- vare lenge
- hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

halde garden oppe

Tyding og bruk

Sjå: garde

i visse kampsportar: halde hender og underarmar oppe så dei vernar hovudet og overkroppen
Døme
- i den siste runden greidde ho å halde garden oppe
i overført tyding: vere førebudd på å hindre åtak eller tole kritikk og vanskar
Døme
- halde garden oppe og vere budd på det verste

Artikkelside

få så øyra flagrar

Tyding og bruk

bli kraftig irettesett;

få sterk kritikk;

Sjå: flagre, få, øyre

Artikkelside

Side 7 av 14

Resultat per side: