Nynorskordboka
immun
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| immun | immunt | immune | immune |
Opphav
av latin immunis ‘skattefri, rein for’Tyding og bruk
- uimottakeleg for smittestoff og smittsam sjukdom
Døme
- vere immun mot malaria
- uimottakeleg for påverknad
Døme
- vere heilt immun overfor kritikk;
- dei vart immune mot slagord