Bokmålsordboka
skalp
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skalp | skalpen | skalper | skalpene |
Opphav
fra engelsk, lånt fra nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’Betydning og bruk
- avflådd hodehud med hår, tidligere brukt som trofé i noen kulturer
Faste uttrykk
- ta skalpen påvinne over;
ta knekken på- de tok skalpen på seriemesterne