Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
187 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

stomle

verb

Opphav

av en rot med betydning ‘være stiv’

Betydning og bruk

gå famlende, ustøtt (som i mørke)
Artikkelside

stivpiske

verb

Betydning og bruk

piske, vispe stiv
Eksempel
  • stivpiske kremfløte
Artikkelside

stivne

verb

Betydning og bruk

  1. bli stiv
    Eksempel
    • stivne av skrekk;
    • løperen stivnet like før mål
  2. Eksempel
    • myrene stivnet i frosten
  3. bli stereotyp, mekanisk
    Eksempel
    • stivne i en bestemt stil
  4. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • et stivnet smil;
    • et stivnet livsmønster
Artikkelside

stivfrossen, stivfrosset

adjektiv

Betydning og bruk

hard, stiv av frost, tele
Eksempel
  • jorda var stivfrossen;
  • jeg ble stivfrossen før jeg kom i hus
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr, egentlig ‘stiv, spent’, beslektet med I streng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en streng vinter, kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  2. Eksempel
    • være en streng far, hersker;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • være streng, men rettferdig;
    • se strengt på en;
    • få en streng straff;
    • dømme en strengt;
    • være under streng bevoktning;
    • holde streng disiplin;
    • strenge regler;
    • her er røyking strengt forbudt
    • nøye (1, 3)
      • holde strengt på tradisjonene;
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • streng konsekvens

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    sant å si, i grunnen
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stram line
    • som slutter fast til
      • beltet var for stramt;
      • kjolen satt stramt over hoftene
  2. Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  3. Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska, ansiktet
  4. Eksempel
    • en stram lukt
  5. Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked – vanskelig å få nok arbeidskraft;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • kjøre med stramme tøyler
    også: holde under streng kontroll
Artikkelside

strak

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå stiv og strak
  2. Eksempel
    • ta sin tredje strake seier – tredje seier på rad;
    • gå strake veien hjem

Faste uttrykk

  • ta på strak arm
    også i overført betydning: straks, uten betenkning
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, betydning 5 etter tysk, betydning 6 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker;
    • bli stiv som en stokk;
    • stå som en stokk
  2. tverrtre
    Eksempel
    • dørstokk, sengestokk
  3. Eksempel
    • gå med stokk;
    • spaserstokk, taktstokk
    • i sammensetninger: stav til å måle med
      • tommestokk, gradestokk
  4. (tykk) stengel på visse planter
    Eksempel
    • rotstokk, vinstokk
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. flokk, stab (3)
    Eksempel
    • arbeidsstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    gå uvørent, slurvet for seg
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr; beslektet med størkne egentlig ‘stiv, fast’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke klær, sko
    • som tåler stor påkjenning
      • sterke nerver
  2. Eksempel
    • være sterk i armene;
    • sterk som en bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen hadde en del sterke scener
    • kraftig, intens
      • en sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • føle sterkt for noe;
      • sterk storm;
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterk nedsatt
    • heftig, voldsom
      • være i sterk sinnsbevegelse;
      • komme i sterk fart
  5. Eksempel
    • (ikke) være sterk i regning, engelsk;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  6. med kraftig smak, lukt, virkning
    Eksempel
    • sterk medisin, kaffe;
    • sterkt brennevin
  7. i språkvitenskap:
    Eksempel
    • sterke former av adjektiv – ubestemte former

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    form for bøyning av visse ordklasser, til forskjell fra svak bøyning
  • sterke substantiv
    substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    verb som ikke får endelse i preteritum
Artikkelside

steil

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • steile fjell;
    • stien gikk steilt opp gjennom lia
  2. Eksempel
    • innta en steil holdning;
    • stå steilt på sitt
Artikkelside

Nynorskordboka 110 oppslagsord

valen

adjektiv

Opphav

samanheng med vale (2

Tyding og bruk

  1. stiv, nomen, kjenslelaus av kulde
    Døme
    • valne fingrar;
    • vere valen av kulde
  2. kraftlaus, utan tiltak;
    Døme
    • eit vale smil;
    • ei valen haldning
Artikkelside

vadkrum

adjektiv

Tyding og bruk

stiv, hoven i handleddet av snørefiske
Artikkelside

uvægen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje vægen;
    lite ettergjevande;
Artikkelside

uomgjengeleg

adjektiv

Opphav

etter tysk; av omgå

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kjem utanom;
    Døme
    • konkursen er uomgjengeleg
    • som adverb:
      • det er uomgjengeleg slutt
  2. vanskeleg å omgåast;
Artikkelside

unøytig, unøytug

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

uledig, uledug

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • uledige rørsler
Artikkelside

ukring

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eg er så ukring i desse kleda;
  • ukring reiskap;
  • det er ukringt å kome fram
Artikkelside

tvungen

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. lovfesta, påboden, obligatorisk; motsett frivillig (1)
    Døme
    • tvungen skulegang, verneplikt, mekling, lønsnemnd
  2. Døme
    • ein tvungen latter;
    • smile, gå, røre seg på ein tvungen måte
Artikkelside

trump 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med trampe (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung og stiv skapning
  2. egen og tverr kar
Artikkelside

trene 1

trena

verb

Opphav

norrønt tréna, av treen

Tyding og bruk

  1. bli hard og stiv som ved;
    Døme
    • kålstilken trenar
  2. særleg om gras: tørke og bli stivt;
  3. om folk: vekse seg sterk;
    Døme
    • guten tek til å trene
  4. om lemer: dovne av

Faste uttrykk

  • trene til
    bli stiv
Artikkelside
Side 6 av 11