Bokmålsordboka
stomle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stomle | stomler | stomla | har stomla | stoml!stomle! |
| stomlet | har stomlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stomla + substantiv | stomla + substantiv | den/det stomla + substantiv | stomla + substantiv | stomlende |
| stomlet + substantiv | stomlet + substantiv | den/det stomlede + substantiv | stomlede + substantiv | |
| den/det stomlete + substantiv | stomlete + substantiv | |||
Opphav
av en rot med betydning ‘være stiv’Betydning og bruk
gå famlende, ustøtt (som i mørke)