Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1354 treff
Bokmålsordboka
613
oppslagsord
falle på plass
Betydning og bruk
ordne seg
;
bli klar
;
Se:
plass
Eksempel
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
Artikkelside
plattform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
plat
‘flat’ og
forme
‘form’
Betydning og bruk
stor konstruksjon som er bygd for utvinning av olje og gass til havs
som etterledd i ord som
boligplattform
boreplattform
oljeplattform
flat forhøyning til å stå på eller sette noe på
;
perrong
,
rampe
(2)
Eksempel
plattformen
på jernbanestasjonen
grunnlag, utgangspunkt
;
program
(6)
Eksempel
en politisk
plattform
;
en
plattform
for nye forhandlinger
i IT: maskinvare eller programvare som kan brukes til et bestemt, avgrenset sett av programmer, applikasjoner, innhold
og lignende
Eksempel
digitale plattformer som mobil og nettbrett
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
platea
‘åpen plass, gate’
;
beslektet med
plate
Betydning og bruk
åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning
og lignende
Eksempel
en by med mange
plasser
og torg
større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
sted der det foregår en bestemt virksomhet
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
sted,
lokalitet
(1)
;
tilholdssted
Eksempel
komme til en ny
plass
;
det er mange fine plasser i Finnmark
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
det var bare noen få
plasser
ledige da forestillingen begynte
;
bussen var fylt til siste
plass
sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
få
plass
på sykehjemmet
;
ha fast
plass
på laget
volum eller areal som trengs eller kan fylles
;
rom
(
3
III
, 4)
Eksempel
ha god
plass
;
nå er det ikke
plass
til flere
;
gi
plass
for avstigning!
posisjon, rang
;
plassering
Eksempel
ha en framskutt
plass
i partiet
;
komme på andre
plass
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
sette på plass
irettesette noen
;
snakke noen til rette
hun våget å sette dem på plass
gjøre det klart hvordan ting skal være
dommen skal sette tingene på plass
ta plass
sette seg
;
stille seg opp
være på sin plass
være passende, relevant
eller lignende
beklagelsen er på sin plass
Artikkelside
tre–fire
Betydning og bruk
Se:
fire
,
tre
tre til fire
Eksempel
bygget vil stå ferdig om tre–fire år
;
det koster nok rundt tre–fire millioner
noen få
Eksempel
har du en tre–fire minutter til overs?
de har vært der en tre–fire ganger
Artikkelside
fire
1
I
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
fire
;
samme opprinnelse som
norrønt
fjórir
Betydning og bruk
grunntallet 4
Eksempel
fire
år
;
en familie på
fire
;
innenfor husets
fire
vegger
;
så sikkert som at to og to er
fire
;
de
fire
verdenshjørner
karakter
(4)
i en skala fra 1 til 6
Eksempel
få
fire
i engelsk
Faste uttrykk
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
tre–fire
tre til fire
bygget vil stå ferdig om tre–fire år
;
det koster nok rundt tre–fire millioner
noen få
har du en tre–fire minutter til overs?
de har vært der en tre–fire ganger
under fire øyne
på tomannshånd
en samtale under fire øyne
Artikkelside
overstadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
eldre
dansk
overstaa
‘stå full av’
Betydning og bruk
som går svært vidt, har en høy grad
;
overstrømmende
Eksempel
overstadig
beruselse
;
være i
overstadig
humør
brukt som
adverb
: i høy grad
;
voldsomt
Eksempel
være
overstadig
beruset
Artikkelside
losje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
loge
,
opprinnelig
germansk
;
jamfør
tysk
Laube
‘løvhytte, svalgang’
Betydning og bruk
avdelt rom med sitteplasser i teater, opera
og lignende
som etterledd i ord som
diplomatlosje
frontlosje
kongelosje
avdeling i en frimurer-
eller
avholdsorden
Eksempel
stå i
losjen
forsamlingslokale for en
losje
(2)
Artikkelside
lomme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til klesplagg
Eksempel
ha penger på lomma
;
stikke hånden ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utenpålomme
mindre (hul)rom, avdeling (med form som en
lomme
(1)
)
Eksempel
en veske med
lommer
;
oljen ligger ofte i
lommer
i sandsteinen
;
parkere i en
lomme
som etterledd i ord som
busslomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mye
ha i lomma
ha (noen) i sin makt
;
kontrollere (noen)
ha seieren i lomma
ha vunnet eller være nær ved å vinne
kjenne som sin egen lomme
kjenne svært godt
han kjenner fjellheimen som sin egen lomme
putte/stikke i egen lomme
tilegne seg på ulovlig måte
han puttet pengene i sin egen
lomme
stå med hendene i lomma
se på uten å gjøre noe
være i lomma på
være bundet eller avhengig av (noen)
;
bli kontrollert
være i lomma på investorene
Artikkelside
lue
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tilnavn
lúfa
‘tett, kraftig hår’
Betydning og bruk
hodeplagg av mykt materiale uten brem, med
eller
uten skygge
;
hue
(
1
I)
som etterledd i ord som
skyggelue
strikkelue
uniformslue
Faste uttrykk
stå med lua i hånden
være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
trekke lua nedover ørene
ikke ville ta imot impulser utenfra
;
jamfør
nisselue
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
betydning
1–5, trykklett i
betydning
6–8
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
godt
(
1
I)
,
bra
Eksempel
være
vel
og bra
;
gjøre
vel
mot noen
;
vel
bekomme!
vel
møtt!
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
stå
vel
til
nøye
(
1
I)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
talen var
vel
lang
–
i lengste laget
;
50 kg og
vel
så det
;
vel
hundre deltakere
–
litt over hundre
;
lønnen var
vel
fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
vel
, så sier vi det slik
;
ja
vel
, som du vil
;
vel
, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
for å uttrykke det sannsynlige:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
i utrop:
det kan da
vel
aldri være dyrlegen!
Faste uttrykk
så vel som
like fullt som
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
Nynorskordboka
741
oppslagsord
rand
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rǫnd
Tyding og bruk
linje som avgrensar noko
;
kant
(
1
I
, 2)
Døme
eit skogbryn i randa av byen
stripe
(
1
I
, 1)
,
strime
Døme
ei bukse med raude render
fordjuping
(2)
Døme
hoppski med tre render i
Faste uttrykk
på randa av
like ved, nære på
stå på randa av ein humanitær katastrofe
til randa
til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
fylle glaset til randa
heilt full
ei framsyning fylt til randa med humor
Artikkelside
på randa av
Tyding og bruk
like ved, nære på
;
Sjå:
rand
Døme
stå på randa av ein humanitær katastrofe
Artikkelside
kalle
kalla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalla
Tyding og bruk
rope (på)
;
bodsende
Døme
kalle på hunden
;
pliktene kallar
;
kalle inn til møte
;
bli kalla av Gud
;
bli kalla opp over radioen
;
er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
filmen kalla fram tårene
;
produsenten måtte kalle attende vara
utnemne
(
2
II)
Døme
ho vart kalla til biskop
gje namn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Døme
dei kalla dottera Saima
;
vi kallar henne sjefen
;
kalle seg fagmann
;
kalle seg rik
;
føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
;
kallar du det å rydde?
rope
utnamn
til
;
skjelle ut
Døme
dei kallar meg!
stå og kalle kvarandre
Faste uttrykk
kalle opp
gje namn etter noko eller nokon
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside
altar
,
alter
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
altari, altera
;
av
latin
altare
Tyding og bruk
i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
Døme
presten stod ved altaret
offerbord
,
offerstad
Døme
reise eit altar
som etterledd i ord som
husaltar
høgaltar
i
overført tyding
noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
Døme
bli ofra på realpolitikkens altar
Faste uttrykk
gå til altars
gå til nattverd
stå for altaret
gifte seg i kyrkja
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelararne var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
ikkje fire/vike ein tomme
Tyding og bruk
stå fast på standpunktet sitt
;
Sjå:
fire
,
vike
Artikkelside
fire
2
II
fira
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
virer
‘dreie’
Tyding og bruk
slakke, sleppe etter
;
heise ned, la sige, senke
Døme
fire seglet
;
fire ned kista
;
fire seg ned i tau
gje etter, føye seg
;
slå av
Døme
fire på krava
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
frå
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
Døme
potet
tynne
;
vass
tynne
;
øl
tynne
;
stå som sild i
tynne
–
tettpakka
;
tomme
tynner
ramlar mest
–
dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
utkikstønne
særleg
i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
Døme
ei
tønne
poteter
–
no særl: 100 kg
eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (
eigenleg
høveleg areal til å så ei tønne korn på)
Faste uttrykk
ei tønne fisk
eldre
mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
ei tønne korn
eldre
mål for korn (og faste varer): 139 l
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
plattform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
plat
‘flat’ og
forme
‘form’
Tyding og bruk
stor konstruksjon som er bygd for utvinning av olje og gass til havs
som etterledd i ord som
boreplattform
bustadplattform
oljeplattform
opphøgd flate til å stå på eller setje noko på
;
perrong
,
rampe
(2)
Døme
plattformen på jernbanestasjonen
grunnlag, utgangspunkt
;
program
(5)
Døme
ei politisk plattform
i IT: maskinvare eller programvare som kan nyttast til eit visst avgrensa sett av program, applikasjonar, innhald
og liknande
Døme
digitale plattformer som mobil og nettbrett
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
platea
‘brei gate’
;
samanheng
med
plate
Tyding og bruk
ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter
og liknande
Døme
byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
stad,
lokalitet
(1)
;
tilhaldsstad
Døme
kome til ein ny plass
;
langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
hesten står på plassen sin i stallen
;
det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast
;
rom
(
3
III
, 4)
Døme
ha god plass
;
det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang
;
plassering
Døme
ha ein framskoten plass i partiet
;
ho kom på andre plass i NM
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
setja tinga på plass
ta plass
setje seg
;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant
eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 75
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100