Bokmålsordboka
losje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en losje | losjen | losjer | losjene |
Opphav
av fransk loge, opprinnelig germansk; jamfør tysk Laube ‘løvhytte, svalgang’Betydning og bruk
- avdelt rom med sitteplasser i teater, opera og lignende
- som etterledd i ord som
- diplomatlosje
- frontlosje
- kongelosje
- avdeling i en frimurer- eller avholdsorden
Eksempel
- stå i losjen
- forsamlingslokale for en losje (2)