Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
136 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

takk 2

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

tagg eller utvekst, pigg, tagglignende framspring på horn, fjellkam eller lignende
Eksempel
  • takkene på en borgmur, et gevir
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte til – kom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort
  • støte på
    tilfeldig treffe på
  • støte ut
    vise bort, utelukke
Artikkelside

stut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stútr, egentlig ‘dyr med avstumpede horn’

Betydning og bruk

Eksempel
  • blø som en stut – som slaktes;
  • dum som en stut
Artikkelside

snøblindhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

betennelse i øyets horn- og bindehinne på grunn av ultrafiolett stråling
Artikkelside

signalhorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

horn (uten ventiler) til å blåse signaler på
Artikkelside

panser

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt panzari, gjennom lavtysk, fra italiensk og; latin av pantex ‘buk’, egentlig ‘rustning som dekker buken’

Betydning og bruk

  1. rustning, brynje, beskyttende plater av metall
    • tykke stålplater på militære kjøretøyer, fly, skip eller festninger
  2. horn- eller beinskjold hos visse dyr
  3. lokk over motorrommet på bil

Faste uttrykk

  • i panser og plate
    i full rustning
Artikkelside

enhjørning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einhyrningr, av lavtysk einhornink, opprinnelig av latin unicornius; av en (2 og horn

Betydning og bruk

fabeldyr som ligner en hest, med et spisst horn i pannen
Artikkelside

bøffel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin; av gresk boubalos ‘gaselle’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for en gruppe oksearter med flate, brede horn
    Eksempel
    • afrikansk bøffel;
    • indisk bøffel
  2. brukt om bison
  3. Eksempel
    • en veske av bøffel
  4. person som er grov og taktløs
    Eksempel
    • han er en bøffel i selskapslivet
Artikkelside

bukkehorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. horn på eller av en bukk (1, 1)
  2. blåseinstrument av bukkehorn (1)
Artikkelside

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa – avfeide det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • i overført betydning: gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • skjønne hvilken vei vinden blåser
    skjønne hvordan en sak utvikler seg
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
Artikkelside

Nynorskordboka 69 oppslagsord

tutarhorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. horn til å blåse (tonar eller signal) i
  2. Døme
    • avisa er eit tutarhorn for desse ideane
Artikkelside

telemarksfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ferase av raudsida dyr med lange horn
Artikkelside

stut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stútr, eigenleg ‘dyr med avstumpa horn’

Tyding og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Døme
    • ale opp stutar til slakt;
    • vere dum som ein stut
  2. (okse)horn, lur til å blåse i
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute
Artikkelside

snøblinde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

betennelse i horn- og bindehinna i auga på grunn av ultrafiolett stråling
Artikkelside

slo 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med slugg (1

Tyding og bruk

mjuk tapp i eit horn
Artikkelside

slirehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innholt horn som veks fram kring beintappar på pannebeinet
Artikkelside

signalhorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

horn (utan ventilar) til å blåse signal på
Artikkelside

pikk 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; frå fransk pique ‘spyd’

Tyding og bruk

Døme
  • ha ein pikk til – ha uvilje mot, eit horn i sida til
Artikkelside

panser

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt panzar(i), panzer, gjennom lågtysk og, italiensk; frå latin pantex ‘buk’

Tyding og bruk

  1. hærkledning, rustning (av metall eller med metallskoning)
  2. verneplater av metall (på stridsvogner, kampfly, krigsskip, dører til bankkvelv m.m.)
    Døme
    • stålpanser
    • i overført tyding:
      • ispanser;
      • stengje seg inne i eit panser
  3. lok over frontrommet (i regelen motorrommet) i ein bil
  4. horn- eller beinskjold hos visse dyr

Faste uttrykk

  • i panser og plate
    (om riddar) i full rustning
Artikkelside
Side 6 av 7