Artikkelside

Bokmålsordboka

enhjørning

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en enhjørningenhjørningenenhjørningerenhjørningene

Opphav

norrønt einhyrningr, av lavtysk einhornink, opprinnelig av latin unicornius; av en (2 og horn

Betydning og bruk

fabeldyr som ligner en hest, med et spisst horn i pannen