Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
118 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

gangtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid som trengs for å bevege seg en viss strekning
Eksempel
  • ha 10 minutter gangtid til busstasjonen;
  • redusere gangtiden for den havgående fiskeflåten
Artikkelside

minske

verb

Opphav

av mindre; jamfør minke

Betydning og bruk

gjøre mindre, redusere
Eksempel
  • minske seil;
  • fiberrik kost minsker risikoen for kreft;
  • minske presset
Artikkelside

avbyråkratisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å redusere byråkratiet
Eksempel
  • en avbyråkratisering av offentlig sektor
Artikkelside

avbyråkratisere

verb

Betydning og bruk

redusere byråkratiet
Artikkelside

biodiesel

substantiv hankjønn

Opphav

av bio-

Betydning og bruk

biodrivstoff som framstilles for å redusere bruken av vanlig diesel til bilkjøring
Artikkelside

nedbemanne

verb

Betydning og bruk

redusere tallet på ansatte
Artikkelside

utflagging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å registrere skip utenlands, under bekvemmelighetsflagg;
det at bedrifter etablerer seg i utlandet for å redusere produksjons- og eksportkostnader
Eksempel
  • statsministeren sa at utflagging av kjemisk industri til lavkostland ikke er noen farbar vei
Artikkelside

tvangssparing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(tidsbegrenset) tiltak fra myndighetenes side for å tvinge enkeltpersoner eller bedrifter til å sette til side penger for å redusere kjøpekraften
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap
    Eksempel
    • skjære ut i tre;
    • være vel skåret for tungebåndet, – se skåren;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • skjære opp magen på en fisk;
    • skjære av et stykke;
    • skjære brød, korn, tømmer, glass;
    • et fint skåret ansikt – med skarpe, rene trekk
    • kastrere
      • skjære hester
    • i ed:
      • fanden skjære meg
    • refleksivt: såre seg med kniv eller annen kvass redskap
      • skjære seg opp i ansiktet;
      • skjære seg med en kniv, på et glasskår
  2. Eksempel
    • skjære tenner
  3. Eksempel
    • skiene skar seg ned i snøen;
    • båten skjærer seg fram i bølgene
  4. Eksempel
    • bilen skar ut av veien;
    • skjære i vei
  5. gå, strekke seg
    Eksempel
    • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  6. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  7. lyde skarpt, gjennomtrengende
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • skjære i å gråte – sette i;
      • en skjærende stemme
    • virke skarp, blendende
      • lyset skar i øynene
    • gjøre vondt
      • skjære en i hjertet
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skjærende kontrast – grell
    • som adverb i presens partisipp:
      • spille skjærende falskt
  8. refleksivt: briste, sprekke
    Eksempel
    • stemmen skar seg;
    • melka skar seg
  9. ha et skjær av
    Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse et problem idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
  • skjære klar
    gå fri, unngå
  • skjære ned på
    redusere (utgiftene)
  • skjære seg
    slå feil, gå i stå
    • motoren skar seg
  • skjære til
    forme
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

redusering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å redusere eller bli redusert
Artikkelside

dempar

substantiv hankjønn

Opphav

av dempe

Tyding og bruk

  1. noko som dempar
    Døme
    • ein bil med gode demparar;
    • dei la ut ein dempar i småbåthamna
  2. innretning til musikkinstrument for å redusere lydsvingingane og lydstyrken;
    jamfør sordin
    Døme
    • øve med dempar på fiolinen

Faste uttrykk

  • leggje ein dempar på
    gjere svakare;
    redusere;
    dempe
    • regnet la ein dempar på stemninga;
    • høge avgifter på fly legg ein dempar på turismen
Artikkelside

brannsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tiltak for å redusere brannfare
Artikkelside

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

  1. del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Døme
    • brusk og bein;
    • det er mykje bein i sild
  2. Døme
    • kaste eit bein til hunden
  3. emne av bein (1, 1)
    Døme
    • eit knivskaft av bein
  4. lem til å gå med;
    ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
    Døme
    • insekt med tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på eitt bein
  5. noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armar og bein
    • svært mykje bruk av armar og bein
      • det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
    • travel, oppjaga verksemd
      • det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • berre skinn og bein
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • fleire bein å stå på
    meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
    • verksemda treng fleire bein å stå på
  • få bein å gå på
    om pengar eller andre gode: bli fort borte
    • dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
  • få eit bein innanfor
    få innpass
  • gjennom merg og bein
    i overført tyding: inn til det inste (så det gjer vondt)
    • kulda, skriket gjekk gjennom merg og bein
  • ha beina på jorda
    vere realistisk, jordnær
  • ikkje beinet
    ikkje nokon ting
  • ikkje setje sine bein __
    med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
    • han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
  • kome ned på beina
    kome seg ut av ei knipe på ein god måte
  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • med begge beina
    utan atterhald;
    fullt og heilt
    • hoppe i det med begge beina
  • med eitt bein i kvar leir
    med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
  • med halen mellom beina
    òg bil.: gå skamfull og audmykt bort
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • ho var på beina og påkledd klokka sju
    • frisk etter sjukdom
      • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
    • i gang etter stillstand;
      i verksemd
      • korpset er på beina att
  • skjere til beinet
    ta bort, redusere så mykje som råd
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå opp med det galne beinet først
    vere morgongretten;
    vere i dårleg humør
  • stå på eigne bein
    klare seg sjølv;
    vere (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • byrje å gå
      • bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
    • leggje på sprang
      • tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
  • ta beina på nakken
    springe (vekk) så fort ein kan;
    skunde seg av stad
  • ta til beins
    springe sin veg
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
    • vere dårleg til beins;
    • kjapp til beins;
    • svak til beins;
    • han er ikkje så god til beins lenger
Artikkelside

bagatellisere

bagatellisera

verb

Uttale

bageteliseˊre

Tyding og bruk

gjere uviktig, gjere til, framstille som ein bagatell;
redusere (omfanget, tydinga av)
Døme
  • bagatellisere skadane
Artikkelside

avtrappe

avtrappa

verb

Opphav

jamfør trappe (3

Tyding og bruk

minske, redusere stegvis
Døme
  • avtrappe verksemda
Artikkelside

avkorte

avkorta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

korte (1) av, gjere kortare;
Døme
  • forsikringsselskapet kan avkorte erstatninga
Artikkelside

amputere

amputera

verb

Uttale

amputeˊre

Opphav

av latin amputare, av ambi ‘ikring’ og putare ‘skjere bort’

Tyding og bruk

  1. ta bort (ein del av) ein lem eller eit organ (med operasjon)
    Døme
    • amputere eine foten under kneet;
    • frostskadane gjorde det naudsynt å amputere foten
  2. i overført tyding: ta bort;
    gjere innhogg i;
    Døme
    • amputere eit budsjett
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • ein amputert framsyning av eit teaterstykke;
      • turen vart amputert av dårleg vêr
Artikkelside

ad absurdum

adverb

Uttale

ad absurˊdum

Opphav

frå latin; jamfør absurd

Tyding og bruk

til det absurde eller urimelege

Faste uttrykk

  • redusere ad absurdum
    vise at noko er urimeleg eller meiningslaust
Artikkelside
Side 5 av 7