Nynorskordboka
knoke, knok
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein knok | knoken | knokar | knokane |
| ein knoke | |||
Opphav
jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokane)’ og knueTyding og bruk
- framståande del av skjelett;runda framspring på bein
- som etterledd i ord som
- fingerknoke