Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
877 treff

Bokmålsordboka 412 oppslagsord

brisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • strø gulvet med brisk;
  • kaste litt brisk i peisen
Artikkelside

brennkvikk

adjektiv

Betydning og bruk

umåtelig kvikk (1);
jamfør brenn- (2)
Eksempel
  • en brennkvikk rytter
  • brukt som adverb:
    • han måtte få varmen i seg igjen, og det litt brennkvikt
Artikkelside

brennfort

adjektiv

Betydning og bruk

svært fort;
jamfør brenn- (2)
Eksempel
  • hun kom seg brennfort på beina;
  • kom hit, og det litt brennfort!
Artikkelside

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside

rappkjeftet, rappkjefta

adjektiv

Opphav

av rapp (5

Betydning og bruk

som snakker lett og fort;
som gir kjappe (og litt frekke) svar;
Artikkelside

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør intonere

Betydning og bruk

  1. i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
    Eksempel
    • sangerens intonasjon lå litt for høyt;
    • ha presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
    Eksempel
    • arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
  3. i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang
Artikkelside

bare 3

adverb

Opphav

av bar (5

Betydning og bruk

  1. ikke andre enn, ikke mer enn, kun;
    rett og slett
    Eksempel
    • det er bare meg;
    • det har bare vært noen dager siden;
    • boka kostet bare 98 kr;
    • han kan godt, han vil bare ikke
  2. brukt til å uttrykke forbehold
    Eksempel
    • han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
  3. brukt til å streke under et vilkår eller ønske
    Eksempel
    • hadde vi bare hatt nok penger
  4. brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
    Eksempel
    • bare ikke bry deg!
    • du kan bare våge!
    • det går bare ikke;
    • det er bare å komme inn

Faste uttrykk

  • bare blåbær
    noe som er lite å bry seg om;
    en bagatell
  • bare ikke
    så nær som;
    uten (2)
    • alle så det, bare ikke han
  • bare sorgen
    mislykket, uten lyspunkter
  • bare så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var bare så vidt de slapp unna
  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
  • ikke bare bare
    det er ikke helt enkelt;
    krevende
Artikkelside

etappevis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Betydning og bruk

i etapper eller litt etter litt;
én etappe om gangen;
Eksempel
  • en etappevis utbygging
  • brukt som adverb:
    • utføre arbeidet etappevis
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

patetisk

adjektiv

Opphav

fra gresk , av patos; se patos

Betydning og bruk

  1. preget av patos;
    følelsesfull, gripende;
    høystemt, svulstig
    Eksempel
    • patetisk stil
  2. som vekker medlidenhet;
    tragisk og samtidig litt latterlig
    Eksempel
    • et patetisk syn
Artikkelside

Nynorskordboka 465 oppslagsord

overløp, overlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at væske renn over (ein kant)
    Døme
    • det var litt overløp i magasinet
  2. stad der væske renn eller kan renne over;
    avløpsinnretning i vassbehaldarar eller liknande som hindrar at vatnet når over ei viss høgd
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

patetisk

adjektiv

Opphav

frå gresk , av patos; sjå patos

Tyding og bruk

  1. prega av patos;
    gripande, kjenslefull;
    høgstemd
    Døme
    • patetisk stil
  2. som vekkjer medynk;
    tragisk og samstundes litt latterleg
    Døme
    • han var ein patetisk figur
Artikkelside

kutte med ostehøvel

Tyding og bruk

skjere ned litt overalt;
Døme
  • dei har kutta budsjettet med ostehøvel
Artikkelside

ostehøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høvelliknande reiskap til å skjere skiver av ost med

Faste uttrykk

  • kutte med ostehøvel
    skjere ned litt overalt
    • dei har kutta budsjettet med ostehøvel
Artikkelside

original 1

substantiv hankjønn

Opphav

av original (2

Tyding og bruk

  1. den første i sitt slag;
    noko opphavleg eller ekte
    Døme
    • måleriet er ikkje ein original;
    • gjendiktinga er betre enn originalen
  2. person med særeigen tenkjemåte eller framferd;
    Døme
    • han er litt av ein original
Artikkelside

ovanfrå og ned

Tyding og bruk

nedlatande;
Sjå: ovanfrå
Døme
  • ho behandla dei ovanfrå og ned;
  • han var litt ovanfrå og ned
Artikkelside

ovanfrå, ovafrå, ovanifrå

preposisjon

Opphav

norrønt ofan frá

Tyding og bruk

oppe frå;
nedover frå;
Døme
  • elva kjem ovanfrå fjellet
  • brukt som adverb:
    • vatnet kom ovanfrå;
    • håpe på hjelp ovanfrå

Faste uttrykk

  • alt det gode kjem ovanfrå
    alt som er godt, kjem frå himmelen eller frå Gud
  • ovanfrå og ned
    nedlatande
    • ho behandla dei ovanfrå og ned;
    • han var litt ovanfrå og ned
Artikkelside

otolitt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -litt

Tyding og bruk

Artikkelside

olavsskjegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘skjegget til Heilag-Olav

Tyding og bruk

lita bregne som kan minne litt om skjegg og har raudbrune sporehopar på undersida;
Asplenium septentrionale
Artikkelside
Side 5 av 47