Bokmålsordboka
intonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å intonere | intonerer | intonerte | har intonert | intoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| intonert + substantiv | intonert + substantiv | den/det intonerte + substantiv | intonerte + substantiv | intonerende |
Opphav
av latin intonare ‘tordne, larme’Betydning og bruk
- angi tonen
Eksempel
- koret intonerte upresist
- begynne et musikkstykke;stemme i en sang
Eksempel
- intonere med full styrke