Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
271 treff
Bokmålsordboka
114
oppslagsord
gjøre klokt i
Betydning og bruk
være tjent med
;
Se:
klok
Eksempel
du gjør klokt i å vente litt
;
vi gjør klokt i å forvente det verste
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klókr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har god forstand
;
forstandig
, klartenkt
Eksempel
en
klok
person
;
hesten er et
klokt
dyr
;
en
klok
avgjørelse
;
hun har et klokt hode
brukt som adverb:
handle klokt
som har mye kunnskap
;
lærd
,
kunnskapsrik
,
vis
(
2
II
, 1)
Eksempel
søke råd hos et klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft
;
normal
(
2
II
, 2)
,
vettug
Eksempel
han kan ikke være riktig
klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
prøve å bli klok på et spill
;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt
;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside
holde linjen
Betydning og bruk
vente
eller
fortsette å lytte i telefonen
;
Se:
linje
Eksempel
vennligst hold linjen
Artikkelside
lengsel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lenges
(
1
I)
Betydning og bruk
det å lengte
;
intenst ønske eller savn
Eksempel
bli grepet av
lengsel
;
vente med
lengsel
og smerte
som etterledd i ord som
hjemlengsel
Artikkelside
all den tid
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
siden
(
1
I
, 2)
,
ettersom
;
så lenge som
;
all den stund
Eksempel
hun er fornøyd all den tid hun får lønn
;
all den tid saken ikke er avgjort, kan vi bare vente
Artikkelside
ettersom
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
på grunn av at
;
fordi,
siden
(
1
I
, 2)
Eksempel
du får gjøre det
ettersom
du maser slik
;
ettersom du ikke har tid, får det vente
Artikkelside
la vente på seg
Betydning og bruk
komme sent
;
Se:
la
,
vente
Eksempel
våren lar vente på seg
Artikkelside
la
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
late
(
1
I)
Betydning og bruk
gi lov
eller
anledning til å
;
tillate å
;
ikke hindre
eller
sette seg imot
Eksempel
hun lar ingen anledning gå fra seg
;
han lot henne gå
;
han lot oss ikke komme til orde
;
hun lot dem bare snakke
;
jeg beklager at jeg har latt deg vente
sørge for at noe blir gjort
;
få til å
Eksempel
la noe være usagt
;
vi lar dette bli mellom oss
;
de lot advokaten sette opp et testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
Eksempel
la meg få se tegningen din!
la oss gå!
Faste uttrykk
ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
la bli
ikke gjøre
han lot bli å vise seg
la det skure
ikke gripe inn når noe går galt
la det stå til
håpe at noe skjer på beste måte
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed
;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg ...
gi tillatelse eller mulighet til å
la seg intervjue
;
de lot seg ikke lure
;
han har latt seg imponere
;
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
la vente på seg
komme sent
våren lar vente på seg
la være
ikke bry seg om
;
holde seg unna
;
avstå fra
vi har bestemt oss for å la være
;
de lot være å reise
;
jeg kunne ikke la være å le
Artikkelside
høre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heyra
Betydning og bruk
oppfange lyd
;
sanse med hørselen
Eksempel
høre
godt
;
høre stemmen hennes
;
høre en fjern lyd
;
høre noens skritt
;
hørte jeg feil?
høre en bil komme
få vite
;
få greie på, bli fortalt
Eksempel
jeg
hører
dere skal til Spania?
hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs
;
der kan du
høre
;
jeg ringte for å
høre
om toget var i rute
;
har du hørt nyheten?
høre med full oppmerksomhet
;
lytte
til
Eksempel
høre
på radio
;
høre på musikk
;
sitte og høre på en historie
;
hør hva jeg sier!
nei, hør nå her!
innrette seg etter noens råd eller henstilling
Eksempel
når skal dere høre?
jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
spørre ut nøye
;
eksaminere
(2)
Eksempel
høre elevene i leksene
i jus: la noen få formidle sin side av saken
;
jamfør
høring
(
1
I)
Eksempel
høre begge parter i rettssaken
;
mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen
Faste uttrykk
dertil hørende
som hører til
;
som følger med
høytid med dertil hørende feiring
høre etter
lytte oppmerksomt
høre etter når noen snakker
høre fra
bli kontaktet av
;
få beskjed av
vente å høre fra noen
;
jeg har ikke hørt fra noen
høre hjemme
ha sitt hjem, hjemsted; høre til
bandet hører hjemme i Oslo
ha plassen sin
;
passe inn
oppførsel som ikke hører hjemme noen steder
;
det hører ingen steder
hjemme
høre innom
stikke innom
høre innunder
være underlagt
området hører inn under politiets ansvar
høre med
være knyttet til
;
være viktig å ha med
litt vin hører med
;
det hører med til historien at det bare var et uhell
høre noe til
høre nytt eller tale om noen
hører du noe til datteren din?
høre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har jeg aldri hørt om
;
det var det første jeg hørte om saken
høre sammen
danne en helhet
;
passe sammen
høre sammen med noen
;
jakka hører sammen med buksa
høre til
være en del av
;
tilhøre
(1)
brødet hører til måltidet
;
det hører framtiden til
;
det hører til alderen
passe inn
ha et sted å høre til
;
jeg hører ikke til i det miljøet
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed
;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg høre
gå an
det lar seg høre
Artikkelside
i kjømda
Betydning og bruk
i vente
;
Se:
kjømd
Eksempel
de er i kjømda
Artikkelside
Nynorskordboka
157
oppslagsord
lur
3
III
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
lurande stilling
Faste uttrykk
ha noko på lur
ha noko i reserve
ho har alltid kjeks på lur i kontorskuffa i tilfelle ho blir svolten
stå/liggje på lur
gøyme seg og vente på nokon
dei låg på lur for å overfalle han
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
kaiplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plass for eit fartøy ved ei
kai
Døme
vente på kaiplass
Artikkelside
idke
2
II
idka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
íðka
;
jamfør
id
(
1
I)
Tyding og bruk
vere idug
kome atter og atter, ta seg opp att, gnage
Døme
det idka opp att
vente med uro, ottast
Faste uttrykk
idke på
drive på
idke seg
skunde seg
Artikkelside
morgon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
morginn
Tyding og bruk
tid omkring soloppgang
;
første del av dagen
Døme
tidleg ein morgon
;
tidleg om morgonen
;
tidleg på morgonen
;
klokka sju om morgonen
;
morgonen etter
;
det er kaldt om morgonane
;
sove til lyse morgonen
;
vente til morgons
brukt som helsing
eller
ynske
;
jamfør
morn
(1)
Døme
god morgon!
i overført tyding: tidleg tidspunkt i ei tidsrekning
Døme
sidan tidenes morgon
Faste uttrykk
frå morgon til kveld
heile dagen
i dag morgon
i dag tidleg
i går morgon
på morgonen dagen før i dag
i morgon den dag
i morgon og ikkje ein dag seinare
i morgon
om neste dag
;
om dagen etter
;
om nærmaste framtid
i morgon tidleg
;
i morgon ettermiddag
;
i morgon kveld
;
det får vere til i morgon
;
i dag eg, i morgon du
til morgonen i dag
i dag tidleg
Artikkelside
moratorium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
morari
‘vente’
;
jamfør
mora
Tyding og bruk
mellombels stans av aktivitet
Døme
eit moratorium sette ein stoppar for soyaproduksjon
utsetjing med å betale gjeld
Døme
eit moratorium på ein månad
Artikkelside
løye
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lǿgi
;
samanheng
med
liggje
Tyding og bruk
det å
løye
(
3
III)
;
kortvarig vindstille i stormvêr
;
opphald i vêret mellom kraftige byer
;
rolegare stund mellom rekkjer av store havbårer
Døme
vente på løye
Artikkelside
låte
låta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
;
same opphav som
la
(
3
III)
og
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ein lyd
eller
tone frå seg
;
lyde
(
2
II)
;
klinge
(
2
II
, 1)
,
tone
(
3
III
, 1)
Døme
kva er det som læt så stygt?
få fløyta til å låte
;
det lét ikkje i henne
høyrast
(2)
,
verke
(
1
I
, 4)
Døme
dette læt ikkje bra
uttale seg, slå fast
;
seie, nemne
Døme
det får vente til i morgon, lét han
;
ho læt om at ho er redd
spele
(
2
II
, 5)
Døme
låte på fela
;
låte ein slått
jamre seg
;
sutre, klage
Døme
gråte og låte
;
ha noko å låte for
Faste uttrykk
låte ille
klage på noko
;
seie seg misnøgd med nokon
dei læt ille over grannen
låte på
ymte frampå om noko
han lét på at han skulle fare
låte vel
seie seg vel nøgd med noko
;
rose
(
3
III)
låte vel om andre
;
dei lét vel over maten
Artikkelside
nedslagsfelt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område i terrenget
eller
på sjøen der ein kan vente at prosjektil vil slå ned
i
overført tyding
: område som noko dekkjer
eller
har verknad i
Døme
nedslagsfeltet for eit sjukehus
nedbørfelt
Artikkelside
kome
1
I
,
komme
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma, kóma, kváma
Tyding og bruk
det å kome
Døme
vente på Kristi kome
som etterledd i ord som
atterkome
framkome
heimkome
noko som kjem (fram)
som etterledd i ord som
innkome
oppkome
utkome
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100