Avansert søk

229 treff

Bokmålsordboka 109 oppslagsord

mangle 2

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, fra lavtysk mangelen, av mange(l) ‘manglestokk’, fra middelalderlatin; av gresk manganon ‘kastemaskin (i krig)'

Betydning og bruk

om eldre forhold: rulle eller presse tøy med mangletre og manglestokk

kramme 1

verb

Opphav

norrønt kremja; beslektet med kram (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • kramme noen inntil seg;
  • kramme sammen et papir

lokke 3

verb

Opphav

av tysk lochen, av Loch ‘hull’

Betydning og bruk

slå eller presse hull gjennom (metall)plater

kline

verb

Opphav

norrønt klína

Betydning og bruk

  1. stryke over med noe vått eller fett;
    Eksempel
    • ungene klinte smør utover bordet;
    • kline på noe maling;
    • kline seg til med noe
  2. klemme (2, 3), presse (2, 3) i en viss retning
    Eksempel
    • kline seg opp til veggen
  3. Eksempel
    • paret stod og klinte

klemme 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør klamme

Betydning og bruk

  1. trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
    Eksempel
    • klemme noe flatt;
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • skoen klemmer
  2. gi en klem (1)
    Eksempel
    • kysse og klemme
  3. presse (2, 1) i en viss retning;
    Eksempel
    • klemme seg fram;
    • klemme seg sammen
  4. Eksempel
    • noe klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i vei
    sette i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • sette i gang for fullt
    • slå til noen

kulørt

adjektiv

Opphav

av kulør

Betydning og bruk

av en annen farge enn svart, hvitt eller grått;
med sterk farge

Faste uttrykk

  • kulørt presse
    illustrert ukeblad eller magasin, hovedsakelig med underholdningsstoff

kyss

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt koss, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

det å kjærtegne med å presse leppene mot noens munn, kinn eller annen del av kroppen
Eksempel
  • gi noen et kyss på kinnet;
  • få både kyss og klem

kreiste

verb

Opphav

norrønt kreista

Betydning og bruk

klemme hardt;
presse, kryste

kjøre hardt

Betydning og bruk

Se: kjøre
  1. presse en motor opp i høy ytelse
  2. drive noen hardt;
    oppdra

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

Nynorskordboka 120 oppslagsord

nappe

nappa

verb

Opphav

samanheng med norrønt hneppa ‘presse, trykkje’

Tyding og bruk

  1. gripe og rykkje til seg;
    Døme
    • nappe ut støpselet frå stikkontakten;
    • fisken nappa;
    • nappe høy;
    • nappe augebryn med pinsett;
    • nappe til seg eit eple frå kjøkenbordet
  2. Døme
    • tjuven nappa veska hennar

ekstrudere

ekstrudera

verb

Opphav

gjennom engelsk; frå latin ‘drive ut’

Tyding og bruk

  1. presse ut
    Døme
    • å ekstrudere kornet aukar opptaket av antioksidantar
    • brukt som adjektiv:
      • ekstrudert fullkorn
  2. formgje materiale;
    presse profilar med ekstruder
    Døme
    • grafitt og leire blir ekstrudert til blyantar
    • brukt som adjektiv:
      • boksane var laga av ekstrudert aluminium

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

bore 2

bora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bora

Tyding og bruk

  1. lage hol eller opning med eit bor eller ein liknande reiskap
    Døme
    • bore hol i noko;
    • bore eit hol;
    • bore ein brønn;
    • motoren er bora;
    • bore etter olje;
    • bore etter vatn;
    • bore gjennom ein vegg;
    • bore i betong;
    • bore i tre
    • brukt som adjektiv, i overført tyding:
      • eit borande spørsmål
  2. Døme
    • bore sverdet i brystet på fienden;
    • bore hovudet ned i puta

Faste uttrykk

  • bore opp
    opne, reinske med boring
  • bore seg fram
    trengje seg fram
  • bore seg inn
    trengje seg inn
    • kula bora seg inn
  • bore seg ut
    trengje seg ut

mangle 2

mangla

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, frå lågtysk mangelen, av mange(l) ‘manglestokk’, frå mellomalderlatin; av gresk manganon ‘kastemaskin (i krig)'

Tyding og bruk

om eldre forhold: rulle eller presse tøy med mangletre og manglestokk

freiste

freista

verb

Opphav

norrønt freista

Tyding og bruk

  1. gå i gang med noko i vona om å greie det
    Døme
    • du får freiste på nytt;
    • freiste å gjere noko;
    • freiste å få i stand noko
  2. prøve ut;
    ta i bruk
    Døme
    • freiste alle utvegar;
    • freiste noko nytt;
    • ut og freiste fisken
  3. bli utsett for;
    få oppleve
    Døme
    • freiste mykje vondt i livet
  4. setje på prøve;
    lokke til synd;
    villeie
    Døme
    • djevelen freista Jesus
  5. verke tiltalande på;
    gje lyst til;
    lokke, eggje, påverke
    Døme
    • maten freistar meg ikkje;
    • freiste nokon med pengar;
    • la seg freiste til å bli med;
    • eg er freista til å svare
  6. røyne hardt på;
    presse
    Døme
    • børa freista han hardt

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • freiste seg
    prøve seg
    • freiste seg med fusk;
    • ho freista seg på fransk

lokke 3

lokka

verb

Opphav

av tysk lochen, av Loch ‘hol’

Tyding og bruk

slå eller presse hol gjennom (metall)plater

klemme 2

klemma

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør klemre og klamme

Tyding og bruk

  1. trykkje, presse noko hardt saman så det endrar form
    Døme
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • klemme flat;
    • klemme kakene i posen;
    • skoen klemmer
  2. Døme
    • kysse og klemme
  3. presse (2 i ei viss retning;
    snevre inn
    Døme
    • klemme seg fram;
    • klemme seg saman
  4. tyngje ned, vere tungt
    Døme
    • noko klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i veg
    setje i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • setje hardt i gang, leggje i veg med stor innsats
    • slå til nokon

kline

klina

verb

Opphav

norrønt klína

Tyding og bruk

  1. stryke over med noko vått eller feitt;
    Døme
    • kline blekk utover arket;
    • kline lefse;
    • kline på noko måling;
    • kline seg ut
  2. klemme (2, 3), presse (2, 3) i ei viss retning
    Døme
    • kline seg inn til veggen
  3. Døme
    • kysse og kline

klemskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrue til å halde noko fast med
Døme
  • presse fast med ein klemskrue