Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
87 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

utenfra, utafra, utenifra

preposisjon

Betydning og bruk

  1. fra utsiden, fra det ytre og innover, utefra
    Eksempel
    • høre rop utenfra gårdsplassen
  2. som adverb:
    Eksempel
    • komme utenfra – ofte: komme fra et annet miljø, geografisk område eller lignende
Artikkelside

utefra

preposisjon

Betydning og bruk

i retning fra det ytre og innover, utenfra
Eksempel
  • høre tåkeluren utefra sjøen;
  • adv: han kom forfrossen utefra
Artikkelside

svai 3

adjektiv

Opphav

beslektet med norrønt sveigr ‘bøyelig’

Betydning og bruk

svakt buet innover
Eksempel
  • være svai i ryggen;
  • en svai linje
Artikkelside

styrt

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Betydning og bruk

  1. sterk, plutselig strøm, sprut
    Eksempel
    • båten fikk en styrt innover ripa
    • dusj
      • ta en kald styrt
  2. det å styrte (1), nedstyrting
    Eksempel
    • flystyrt
Artikkelside

sprøyte 2

verb

Opphav

nederlandsk spuiten, omdannet etter sprute

Betydning og bruk

  1. sende ut væske i stråler
    Eksempel
    • sprøyte vann utover åkeren;
    • sprøyte maling på låven;
    • sprøyte frukttrær mot skadedyr
  2. Eksempel
    • vannet sprøytet innover dekket
  3. i overført betydning:
    Eksempel
    • staten har sprøytet inn millioner i foretaket
Artikkelside

småvann, småvatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

liten innsjø
Eksempel
  • det blinket i tjern og småvann innover vidda
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt
Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    ta en sjanse, risiko
    • vi kastet oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

dybdevirkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at et bilde eller lignende gir inntrykk av avstander bakover eller innover i rommet eller landskapet;
Eksempel
  • dybdevirkningen i et maleri
Artikkelside

dybde

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt dýpt femininum; av dyp (2 etter mønster av høyde, bredde

Betydning og bruk

  1. utstrekning nedover eller innover
    Eksempel
    • måle dybden av et skap;
    • lengden, bredden og dybden av noe;
    • dybden i et bilde
  2. i overført betydning: egenskap, betydning
    Eksempel
    • øyne dybden av noe;
    • foredraget manglet dybde;
    • sangeren har problemer i dybden

Faste uttrykk

  • gå i dybden
    gå grundig til verks, gå under overflaten
    • det er ikke mulig å gå i dybden på alle problemstillingene
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

økseblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynn, flat del av eit øksehovud innover frå egga
Artikkelside

vonløyse

substantiv hokjønn

Opphav

sjå -løyse

Tyding og bruk

det å vere vonlaus, det at all von er ute;
Døme
  • vonløysa seig innover dei
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. endereist stein;
    opplødde steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti og liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda
Artikkelside

utan

preposisjon

Opphav

norrønt útan; av ut

Tyding og bruk

  1. inn frå, innover frå
    Døme
    • utan havet, tunet;
    • utan med stranda – innover stranda
  2. på utsida av
    Døme
    • utan døra
    • særleg som adverb:
      • både innan og utan
  3. ikkje (utstyrt) med, fri for, skild frå
    Døme
    • gå utan hatt;
    • utan mat og pengar;
    • greie seg godt utan (briller, følgje);
    • dei reiste utan han;
    • slå seg utan å gråte;
    • han slo seg utan at han gret;
    • det gjekk, men ikkje utan slit
  4. bortsett frå, utanom
    Døme
    • alle var der utan (m)eg;
    • ho bad alle utan meg;
    • eg reiser ikkje utan at du blir med
  5. som subjunksjon: utan at, ikkje slik at
    Døme
    • han var her utan eg visste det
  6. som subjunksjon: utan at, dersom ikkje
    Døme
    • eg reiser ikkje utan du blir med

Faste uttrykk

  • utan tvil
    tvillaust
  • utan vidare
    beinfram, rett og slett, som ein sjølvsagd ting
Artikkelside

underarmsskot, underarmsskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skot i handball der ein vrir skotarmen innover mot kroppen og framover
Artikkelside

ubygd 2

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje oppbygd;
ikkje bygd på;
ikkje utbygd, utan folk(esetnad)
Døme
  • tomta ligg ubygd;
  • ubygde strøk;
  • det er ubygd innover der
Artikkelside

tåe 2

tåa

verb

Opphav

av tå (1

Tyding og bruk

bruke eller vende tærne
Døme
  • tåe ut, inn – gå med tærne vende utover, innover

Faste uttrykk

  • tåe seg fram
    stiltre seg på tå
Artikkelside

teigpløye

teigpløya

verb

Tyding og bruk

pløye frå midten og utetter, slik at jorda blir velta frå begge sider innover mot midten
Artikkelside

styrt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Tyding og bruk

  1. sterk, brå straum;
    • båten fekk ein styrt innover ripa
    • ta ein kald styrt
Artikkelside

sprøyte 2

sprøyta

verb

Opphav

nederlandsk spuiten; omlaga etter sprute

Tyding og bruk

  1. sende ut væske i strålar
    Døme
    • sprøyte frukttrea mot skadedyr;
    • sprøyte måling på huset;
    • sprøyte vatn utover åkeren
    • sprute
      • vatnet sprøytte innover dekk
    • i overført tyding:
      • staten har sprøytt millionar inn i tiltaket
  2. Døme
    • sprøyte møk
Artikkelside
Side 4 av 5