Nynorskordboka
vete 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vete | veten | vetar | vetane |
Opphav
norrønt viti; samanheng med viteTyding og bruk
om eldre forhold: bål som vart kveikt på fjelltoppar for å varsle om fiendar;