Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
254 treff
Bokmålsordboka
118
oppslagsord
horg
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫrgr
Betydning og bruk
om norrøne forhold
: hedensk offersted
;
gudehus av stein
eller
tre
fjelltopp, særlig med flat topp og bratte sider
;
bergknatt
hop
(1)
,
flokk
(1)
Artikkelside
hjertemassasje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
førstehjelp ved hjertestans i form av hurtige, kraftige trykk med flat hånd mot den nederste delen av brystbeinet
Artikkelside
mops
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
;
beslektet
med
nederlandsk
mopperen
‘surmule’
Betydning og bruk
liten, bred hund med stort hode og flat snute
Artikkelside
kurv
1
I
,
korg
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
kurv
,
norrønt
korf
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
corbis
Betydning og bruk
(flettet) beholder av varierende størrelse, ofte med håndtak, til å lagre eller bære noe i
Eksempel
flette
kurver
;
bære varene i en
kurv
på armen
;
kjøpe en kurv jordbær
;
bærene koster 40 kr kurven
;
fylle kurven med sopp
som etterledd i ord som
babykurv
handlekurv
papirkurv
blomsterstand
der mange blomster sitter tett sammen på en flat
eller
noe kuleformet plate
Faste uttrykk
eneste hane i kurven
eneste mann blant flere kvinner
få kurven
få avslag på frieri
gi noen kurven
gi noen avslag på frieri
;
slå opp med noen
Artikkelside
helle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hella
, av
hallr
‘stein’
Betydning og bruk
flat, tynn skive av naturstein
eller
kunstig materiale
Eksempel
legge
heller
foran inngangen
;
støpte
heller
som etterledd i ord som
bruddhelle
dørhelle
jernplate til å steke på
;
takke
(
1
I)
Eksempel
steke lefser på helle
fast lag eller flate (for eksempel av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat liten
grunne
(
1
I)
av berg i sjø
eller
vann
;
flatt berg ved sjøen
Artikkelside
munnspill
,
munnspell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite
blåseinstrument
som er en flat kasse med metalltunger som blir satt i svingninger inne i kanaler
Artikkelside
like
3
III
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Betydning og bruk
i samme grad, like mye
Eksempel
de er
like
gamle
;
like
mye
;
jeg er
like
glad i vinteren som i sommeren
;
det var
like
godt at det gikk som det gikk
tett, rett, nær
Eksempel
det var
like
før det startet
;
like etter dro de
;
like
ved grensen
;
de satt
like
overfor oss
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
helt
(
1
I)
Eksempel
sove
like
til klokka tolv
;
dra
like
til byen
;
fra 80-tallet og like fram til i dag
direkte
(1)
Eksempel
gå
like
hjem
Faste uttrykk
like fram
uten avbrudd helt til (et endepunkt)
fra krigen og like fram til i dag
;
det var flat vei like fram
rett og slett, simpelthen
;
likefram
(3)
det er like fram uunngåelig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
like glad
glad i samme grad
de ble like glade som oss
uten engasjement
eller
interesse
;
likeglad
han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
like sæl
fornøyd i samme grad
hun var like sæl uansett resultat
uten engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likegyldig
(2)
de slapp ytterklærne likesælt på golvet
like ved
i nærheten
på en pult like ved
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
være like langt
være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside
minnepinne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
elektronisk lagringsmedium med form som en flat pinne
Artikkelside
like fram
Betydning og bruk
Se:
like
uten avbrudd helt til (et endepunkt)
Eksempel
fra krigen og like fram til i dag
;
det var flat vei like fram
rett og slett, simpelthen
;
likefram
(3)
Eksempel
det er like fram uunngåelig
Artikkelside
mappe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
fra
middelalderlatin
mappa
(
mundi
) ‘(verdens)kart’
;
av
latin
mappa
‘duk, serviett’, opprinnelig fra punisk
Betydning og bruk
stivt omslag til papirer, tegninger
eller lignende
som etterledd i ord som
saksmappe
flat veske
som etterledd i ord som
dokumentmappe
toalettmappe
i IT: samling med
datafiler
Eksempel
flytte fila til en annen mappe
Artikkelside
Nynorskordboka
136
oppslagsord
mo
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mór
Tyding og bruk
flate, særleg tørr og sandete slette langs eit vassdrag
;
flat skogsmark
som etterledd i ord som
furumo
lyngmo
sandmo
eksersisplass
(på ein
mo
(
1
I
, 1)
)
Faste uttrykk
vere på moen
gjere militærteneste
Artikkelside
lerke
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lerk
(
2
II)
;
same opphav som
leddik
Tyding og bruk
flat (brennevins)flaske til å ha i lomma
som etterledd i ord som
lommelerke
Artikkelside
innvolsmakk
,
innvolsmark
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for flat- og rundmakkar som snyltar i innvolane på menneske og dyr
;
innvolsorm
Artikkelside
innvolsorm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for flat- og rundormar som snyltar på innvolane hos dyr og menneske
;
innvolsmakk
Artikkelside
mops
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
samanheng
med
nederlandsk
mopperen
‘surmule’
Tyding og bruk
liten, brei hund med stort hovud og flat snute
Artikkelside
horg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫrgr
m
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: heidensk offerstad
;
gudshus av stein
eller
tre
fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp
;
bergknaus
hop
(1)
,
flokk
(1)
Døme
heile horga
røre
(
1
I)
,
virvar
;
ørske
(
1
I)
Døme
snakke bort i horg og hei(m)
–
snakke bort i veggene, i ørska
Artikkelside
hjartemassasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
førstehjelp ved hjartestans i form av raske, kraftige trykk med flat hand mot den nedste delen av brystbeinet
Artikkelside
korg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
korf
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
corbis
Tyding og bruk
(fletta) behaldar av varierande storleik, ofte med handtak, til å lagre
eller
bere noko i
Døme
fylle korga med matvarer
;
flette korger
;
bere soppen i ei korg på armen
;
kjøpe ei korg jordbær
;
bæra kostar 40 kr korga
som etterledd i ord som
babykorg
brødkorg
papirkorg
blomsterstand
der mange blomstrar sit tett saman på ei flat eller litt kuleforma plate
Faste uttrykk
einaste hanen i korga
einaste mannen blant fleire kvinner
få korga
få avslag på frieri
gje nokon korga
gje nokon avslag på frieri
;
slå opp med nokon
Artikkelside
helle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hella
av
hallr
‘stein’
Tyding og bruk
flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
Døme
setje seg på hella framfor døra
;
leggje heller på gangstien
;
støypte heller
som etterledd i ord som
dørhelle
skiferhelle
stabburshelle
jernplate til å steikje på
;
takke
(
1
I)
Døme
steikje lefser på helle
fast lag
eller
flate (
til dømes
av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat lita
grunne
(
1
I)
av berg i sjø eller vatn
;
flatt berg ved sjøen
Artikkelside
mal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
frå
latin
modulus
‘(lite) mål’
;
samanheng
med
modell
Tyding og bruk
flat modell som gjev omrisset til ein ting som skal lagast
;
sjablong
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100