Artikkelside

Nynorskordboka

mo 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein mo	moen	moar	moane

Opphav

norrønt mór

Tyding og bruk

flate, særleg tørr og sandete slette langs eit vassdrag;
flat skogsmark
- - furumo
  - lyngmo
  - sandmo
eksersisplass (på ein mo (1, 1))

Faste uttrykk

vere på moen
gjere militærteneste