Nynorskordboka
grunne 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein grunne | grunnen | grunnar | grunnane |
| hokjønn | ei grunne | grunna | grunner | grunnene |
Opphav
av grunn (2Tyding og bruk
- grunn (2, 1) stad i vatn
- båten gjekk på ei grunne;
- vasse, symje på grunna
- fiske på grunne