Nynorskordboka
grunn 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
grunn | grunt | grunne | grunne |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
grunnare | grunnast | grunnaste |
Opphav
norrønt grunnr; samanheng med grunn (1Tyding og bruk
- ikkje djup
Døme
- grunn sjø;
- vasse på grunt vatn
- i overført tyding: lite reflektert, djuptgåande eller djuptenkt;overflatisk
Døme
- ha grunne kunnskapar;
- han blir skildra som ein grunn person