Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
92 treff
Bokmålsordboka
36
oppslagsord
våg
4
IV
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
våge
Betydning og bruk
det å våge
;
vågespill
Artikkelside
vovet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
perfektum partisipp
av
foreldet
vove
‘våge’
Betydning og bruk
uanstendig
;
dristig
;
jamfør
våge
Eksempel
en
vovet
påstand
;
vovede historier
Artikkelside
vedde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veðja
Betydning og bruk
satse (penger
eller lignende
), våge
;
gjøre veddemål
Eksempel
vedde
med en om noe
;
skal vi
vedde
?
vedde
100 kr på noe
;
vedde
ti mot en
;
vedde
på at en har rett
Artikkelside
utpå
preposisjon
Betydning og bruk
ute på
Eksempel
sitte
utpå
vollen
;
ligge
utpå
fjorden og fiske
som adverb
: om bevegelse:
våge seg for langt
utpå
–
også: framsette mer enn en har dekning for
senere på
Eksempel
utpå
dagen, høsten
Artikkelside
understå
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
lavtysk
Betydning og bruk
refleksivt
:
våge
,
driste
Eksempel
understå
seg til noe
Artikkelside
trøste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
treysta
,
betydning
1 fra
tysk
Betydning og bruk
gi trøst
Eksempel
hun
trøstet
dem så godt hun kunne
refleksivt
:
enken
trøstet
seg fort med en annen
i utrop:
trøste
og bære (meg) så rasende han ble!
refleksivt
: ha mot på, våge
Eksempel
han
trøstet
seg ikke til å forsøke engang
Artikkelside
tore
2
II
,
tørre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þora
Betydning og bruk
våge
Eksempel
jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha hendt
;
hun torde ikke svare
;
bare gjør det om du tør
;
de torde ikke forstyrre henne
;
hva gjør dere her, om jeg tør spørre?
(ikke)
tore
å gjøre noe
sjelden
: kunne (kanskje)
Eksempel
det torde være flere som kommer
Artikkelside
sprang
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
springe
Betydning og bruk
hopp
(
1
I
, 1)
,
byks
Eksempel
gjøre et
sprang
fram på golvet
;
høyde
sprang
, lengde
sprang
, stav
sprang
i overført betydning
:
nå gjør vi et
sprang
fra 1850 til 1880
;
tanke
sprang
–
utelatelse av et logisk mellomledd
;
våge
spranget
–
ta det avgjørende skritt
løp
,
renn
Eksempel
legge, sette på
sprang
;
komme i fullt
sprang
;
ta en på
spranget
–
innhente ved å løpe
Faste uttrykk
stå på sprang, spranget
være ferdig til
Artikkelside
skinn
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skinn
Betydning og bruk
dyrehud (med
eller
uten hår)
Eksempel
hansker av ekte
skinn
;
en kåpe av mink
skinn
;
reve
skinn
, saue
skinn
menneskehud
våge
skinnet
;
løpe som et pisket
skinn
–
ha det svært travelt
;
bli våt til
skinnet
hud, hinne på frukt, bær
og lignende
person
,
menneske
Eksempel
et pokkers
skinn
;
det gamle
skinnet
Faste uttrykk
gå ut av sitt gode skinn
miste beherskelsen
holde seg i skinnet
beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
redde skinnet
berge seg, gå klar
skinn og bein
helt utmagret
Artikkelside
sjanse
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ta en sjanse, våge
Artikkelside
Nynorskordboka
56
oppslagsord
setje på spel
Tyding og bruk
våge
(
2
II
, 1)
(noko)
;
Sjå:
spel
Artikkelside
yppe seg
Tyding og bruk
refleksivt
: våge seg fram (særleg til strid
eller
motstand)
;
òg: vise seg
;
Sjå:
yppe
Døme
yppe seg mot herren sin
;
han tok til å yppe seg politisk òg
;
ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren
Artikkelside
driste seg
Tyding og bruk
ha mot til å flytte seg i ei retning
;
våge
(
2
II
, 2)
seg
;
Sjå:
driste
Døme
driste seg ut i kulda
;
vi drista oss bort til kakebordet
;
driste seg frampå med meiningane sine
Artikkelside
på von og våge
Tyding og bruk
på slump
;
Sjå:
våge
Artikkelside
hugstyrke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
djervskap
,
mot
(
1
I
, 1)
;
ihuge
Døme
ha hugstyrke til å våge noko
Artikkelside
hækje
hækja
verb
Vis bøying
Opphav
av
hæken
Tyding og bruk
vere hæken, grådig
våge
(
2
II)
Døme
hækje seg (til noko)
Faste uttrykk
hækje seg fram
våge seg (varsamt) fram
Artikkelside
herde
2
II
herda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
herða
;
av
hard
Tyding og bruk
gjere hard eller hardere
Døme
herde stål
gjere hardfør
eller
motstandsfør
Døme
herde kroppen
;
herde seg i motgang
våge seg til, få seg til, halde ut
;
gidde, tole
Døme
eg herder ikkje å ta i det
;
eg herder meg ikkje ut i slikt vêr
herdne
Faste uttrykk
herde på
drive på, henge i
la oss herde på ei stund til
Artikkelside
yppe
yppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
yppa
‘lyfte opp’,
yppast
‘briske seg’
Tyding og bruk
lyfte
,
lette
(
3
III)
Døme
han yppa akslene
;
yppe på seg
vekkje
(
3
III)
,
valde
(
2
II)
,
starte
(
1
I)
Døme
yppe kiv, strid, trette, ufred
òg i
uttrykk
:
yppe til uro, ufred o l
eggje
,
inspirere
berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
briske seg
;
vise ein utfordrande oppførsel
;
skape seg til
;
egle seg innpå, krangle seg innpå
Døme
yppar du, eller?
du må berre ikkje kome her og yppe, gut!
Faste uttrykk
yppe seg
refleksivt
: våge seg fram (særleg til strid
eller
motstand)
;
òg: vise seg
yppe seg mot herren sin
;
han tok til å yppe seg politisk òg
;
ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren
Artikkelside
vågnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
våge
(
2
II)
Tyding og bruk
det at ein vågar noko
;
tiltak der ein set noko på spel
ansvar, fare med å våge noko
;
risiko
Døme
ta vågnaden på seg
;
på eigen vågnad
Artikkelside
våging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
våge
(
2
II)
;
veddemål
,
vågespel
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100