Bokmålsordboka
sjanse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjanse | sjanser | sjansa | har sjansa | sjans! |
| sjanset | har sjanset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjansa + substantiv | sjansa + substantiv | den/det sjansa + substantiv | sjansa + substantiv | sjansende |
| sjanset + substantiv | sjanset + substantiv | den/det sjansede + substantiv | sjansede + substantiv | |
| den/det sjansete + substantiv | sjansete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ta en sjanse;
våge
Eksempel
- han sjanset og tapte;
- hun sjanser på at det vil ordne seg