temperament
substantiv intetkjønn
Uttale
temperamanˊgOpphav
fra latin ‘blanding’, etter forestillingen om at sinnstilstanden ble bestemt av blandingsforholdet mellom kroppsvæskeneBetydning og bruk
- grunnpreg i følelseslivet til et individ, karakteristisk måte å være og reagere på, lynne
- det å være livlig eller oppfarende
Eksempel
- ha temperament