Bokmålsordboka
reflektere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reflektere | reflekterer | reflekterte | har reflektert | reflekter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reflektert + substantiv | reflektert + substantiv | den/det reflekterte + substantiv | reflekterte + substantiv | reflekterende |
Opphav
fra latin ‘bøye tilbake’Betydning og bruk
- kaste tilbake
Eksempel
- reflektere solstråler
- overveie, tenke (over)
Eksempel
- reflektere over noe
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- reflektert kunst, diktning – som er preget av refleksjon (2);
- ha et reflektert forhold til noe – nøkternt, gjennomtenkt