Nynorskordboka
stegle 2
stegla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å steglaå stegle | steglar | stegla | har stegla | stegl!stegla!stegle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stegla + substantiv | stegla + substantiv | den/det stegla + substantiv | stegla + substantiv | steglande |
Tyding og bruk
- setje noko høgt og ustøtt
Døme
- stegle opp eit fugleskremsel
- om dyr: reise seg på bakføtene
Døme
- hesten stegla
- lette opp framhjulet og balansere på bakhjulet på sykkel eller motorsykkel
- om fly: gå inn i for bratt stiging, så det mistar fart og styring
- reagere med sterk forarging
Døme
- ho stegla da ho fekk meldinga
- bruke grove ord;banne, skjelle
Døme
- banne og stegle