Nynorskordboka
stegle 2
stegla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å steglaå stegle | steglar | stegla | har stegla | stegl!stegla!stegle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stegla + substantiv | stegla + substantiv | den/det stegla + substantiv | stegla + substantiv | steglande |
Opphav
norrønt stegla ‘setje (brotsmenn) på stegl’; tyding 4 frå engelskTyding og bruk
- spile ut
- setje opp høgt og lausleg;setje noko høgt og ustøtt
Døme
- stegle opp eit fugleskremsel;
- hesten stegla – reiste seg på bakføtene
- reagere sterkt, støkke
- ho stegla da ho fekk meldinga
Døme
- banne og stegle
- om fly: miste fart og styring på grunn av sterk stiging