Bokmålsordboka
steile 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å steile | steiler | steila | har steila | steil! |
steilet | har steilet | |||
steilte | har steilt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
steila + substantiv | steila + substantiv | den/det steila + substantiv | steila + substantiv | steilende |
steilet + substantiv | steilet + substantiv | den/det steilede + substantiv | steilede + substantiv | |
den/det steilete + substantiv | steilete + substantiv | |||
steilt + substantiv | steilt + substantiv | den/det steilte + substantiv | steilte + substantiv |
Opphav
av steilBetydning og bruk
- reise seg på bakbeina
Eksempel
- hesten steilet
- reagere sterkt
Eksempel
- jeg steilet da jeg fikk høre prisen