Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

være kjemisk fri for

Betydning og bruk

mangle fullstendig;
Eksempel
  • en valgkamp nesten kjemisk fri for personangrep
Artikkelside

kjemisk

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som gjelder kjemi
Eksempel
  • kjemiske formler;
  • kjemiske forbindelser;
  • et kjemisk laboratorium;
  • kjemisk industri

Faste uttrykk

  • kjemisk krigføring
    krigføring med bruk av stridsgass;
    jamfør biologisk krigføring
  • være kjemisk fri for
    mangle fullstendig
    • en valgkamp nesten kjemisk fri for personangrep
Artikkelside

karens

substantiv hankjønn

Uttale

karenˊs

Opphav

fra latin, av carere ‘mangle’

Betydning og bruk

  1. det å være uten, unnvære noe (forut for undersøkelse eller operasjon)
  2. Eksempel
    • det må settes rammer for hvor lenge karensen skal vare
  3. Eksempel
    • arealer i karens
Artikkelside

judisium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin judicium, av judicare ‘dømme’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et godt judisium;
  • mangle judisium
Artikkelside

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen
Artikkelside

innlevelsesevne, innlevingsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til innlevelse
Eksempel
  • mangle innlevelsesevne
Artikkelside

være blottet for

Betydning og bruk

mangle fullstendig;
Se: blotte
Eksempel
  • være blottet for selvtillit;
  • en fotballkamp blottet for spenning
Artikkelside

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Eksempel
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Eksempel
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Eksempel
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Eksempel
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

  • slå gnister
    • sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    • utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    • sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    • vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak
Artikkelside

hjertelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

trang til å hjelpe og glede andre;
Eksempel
  • ha godt hjertelag;
  • mangle hjertelag
Artikkelside

følelsesløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ikke være i stand til å føle (2)
    Eksempel
    • bedøvelsen gav følelsesløshet i halve ansiktet;
    • følelsesløshet kan være et symptom på ms
  2. det å mangle, fortrenge eller skjule følelser;
    mangel på medfølelse
    Eksempel
    • bli møtt med følelsesløshet og avvisning;
    • den tiltalte viste fullstendig følelsesløshet i retten
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

indiskresjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør indiskré

Tyding og bruk

det å mangle diskresjon;
det å vere lausmunna;
Døme
  • forfattaren vart kritisert for alle indiskresjonane i boka
Artikkelside

kontant 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kontant (2

Tyding og bruk

mest i fleirtal: reie pengar;
Døme
  • mangle kontantar
Artikkelside

kjemisk

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som gjeld kjemi
Døme
  • ein kjemisk formel;
  • kjemiske sambindingar;
  • ein kjemisk reaksjon;
  • kjemisk industri

Faste uttrykk

  • kjemisk krigføring
    krigføring der ein bruker stridsgass;
    jamfør biologisk krigføring
  • vere kjemisk fri for
    fullstendig mangle
    • talen var kjemisk fri for nytenking
Artikkelside

karens

substantiv hankjønn

Uttale

karenˊs

Opphav

frå latin, av carere ‘mangle’

Tyding og bruk

  1. det å vere forutan, unnvere noko (i forkant av undersøking eller operasjon)
  2. Døme
    • ho fekk eitt års karens før ho fekk køyre igjen
  3. Døme
    • areal i karens
Artikkelside

vere kjemisk fri for

Tyding og bruk

fullstendig mangle;
Sjå: kjemisk
Døme
  • talen var kjemisk fri for nytenking
Artikkelside

innlevingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til innleving
Døme
  • mangle innlevingsevne
Artikkelside

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside

datagrunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengde og type data ein bruker som grunnlag for konklusjonar, vurderingar eller avgjerder
Døme
  • mangle naudsynt datagrunnlag;
  • bruke helseopplysningar som datagrunnlag;
  • påstanden byggjer på eit falskt datagrunnlag
Artikkelside

kjensleløyse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -løyse

Tyding og bruk

  1. det å ikkje vere i stand til å kjenne (2, 2)
    Døme
    • kjensleløysa i fingeren var i ferd med å gje seg
  2. det å mangle, fortrengje eller skjule kjensler;
    mangel på medkjensle
    Døme
    • det var apati og kjensleløyse som herska;
    • argumentasjonen er prega av logikk og kjensleløyse
Artikkelside

bele 3

bela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bila ‘svikte, gje etter, mangle’

Tyding og bruk

  1. ikkje duge;
    slå feil;
    svikte
  2. Døme
    • det belar inkje her
Artikkelside
Side 3 av 6