Nynorskordboka
diskresjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein diskresjon | diskresjonen | diskresjonar | diskresjonane |
Opphav
gjennom fransk, frå latin discernere; jamfør diskréTyding og bruk
det å teie med noko som andre vil halde løynt;
taktfull og varsam framferd
Døme
- vise diskresjon