Artikkelside

Bokmålsordboka

karens

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en karenskarensenkarenserkarensene

Uttale

karenˊs

Opphav

fra latin, av carere ‘mangle’

Betydning og bruk

  1. det å være uten, unnvære noe (forut for undersøkelse eller operasjon)
  2. Eksempel
    • det må settes rammer for hvor lenge karensen skal vare
  3. Eksempel
    • arealer i karens