Bokmålsordboka
judisium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et judisium | judisiet | judisier | judisiajudisiene |
Opphav
av latin judicium, av judicare ‘dømme’Betydning og bruk
Eksempel
- ha et godt judisium;
- mangle judisium