Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
69 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
gå i fella
Betydning og bruk
bli lurt
;
Se:
felle
Eksempel
det er lett å gå i fella og kjøpe for dyre varer
Artikkelside
i baret
Betydning og bruk
bli lurt, dumme seg ut
;
Se:
bar
Eksempel
de gikk rett i baret
;
der tråkket han skikkelig i baret
Artikkelside
sitte med skjegget i postkassa
Betydning og bruk
bli lurt
;
Se:
skjegg
Artikkelside
gå i baret
Betydning og bruk
(gå, ryke) bli lurt, dumme seg ut; bli ruinert
Artikkelside
gjemmested
,
gjømmested
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjulested
,
ly
(
1
I)
Eksempel
et lurt, sikkert
gjemmested
Artikkelside
garn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garn
,
beslektet
med
gǫrn
‘tarm’,
trolig
opprinnelig ‘snor av tarmer’
Betydning og bruk
tråd som er spunnet av ull, bomull, lin eller kunststoff
Eksempel
farge
garn
;
kjøpe strikkepinner og garn
;
brodere med rødt garn
som etterledd i ord som
bomullsgarn
brodergarn
nettformet fangstredskap, særlig til fiske
Eksempel
fiske med
garn
;
sette
garn
;
ro ut for å trekke garn
;
få torsk i garnet
;
fisken spreller i garnet
som etterledd i ord som
drivgarn
sildegarn
Faste uttrykk
få i garnet
få i sin makt
gå i garnet
bli lurt
ha sine garn ute
prøve å fange eller få i sin makt
sitte i garnet
være i en fastlåst situasjon
Artikkelside
taktisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er preget av
taktikk
(2)
Eksempel
en
taktisk
uttalelse
;
å kritisere dem åpenlyst nå vil ikke være særlig
taktisk
–
klokt, lurt
som inngår som en del av en militær strategi:
Eksempel
taktisk
tilbaketrekking
Faste uttrykk
taktisk enhet
avdeling utrustet for å kunne gjennomføre selvstendige oppdrag over et begrenset tidsrom
taktiske kjernevåpen
kjernevåpen med begrenset rekkevidde,
til forskjell fra
strategiske kjernevåpen
Artikkelside
sno
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snúa
;
samme opprinnelse som
snu
(
2
II)
Betydning og bruk
flette
(
2
II)
,
tvinne
Eksempel
håret var
snodd
i en topp
;
sno
barten sin
refleksivt
:
bukte
,
slynge
(
2
II
, 1)
Eksempel
stien
snodde
seg mellom steinene
;
vite å
sno
seg
–
vite å innrette seg lurt
Faste uttrykk
sno seg fram
åle seg fram; også: opptre lurt og behendig
Artikkelside
skjegg
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skegg
, av
skaga
‘rage fram’
Betydning og bruk
hår på lepper, hake
eller
kinn på menneske
Eksempel
le, smile i
skjegget
–
le, smile lurt, underfundig
hakehår på visse dyr
Eksempel
bukke
skjegg
skjegglignende utvekst
torsken har
skjegg
lange og tette hår på plante
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli voksen
mumle i skjegget
tale utydelig
sitte med skjegget i postkassa
bli lurt
Artikkelside
driks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svensk
dricks
,
forkorting
for
drickspenningar
Betydning og bruk
ekstra betaling til servitør, sjåfør eller lignende for god
service
(1)
;
drikkepenger
,
tips
(
2
II
, 2)
Eksempel
når du reiser til et nytt land, er det lurt å sjekke hva som er vanlig å gi i driks
Artikkelside
Nynorskordboka
38
oppslagsord
gå fem på
Tyding og bruk
(opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
;
Sjå:
fem
Døme
juryen gjekk fem på
Artikkelside
gå i baret
Tyding og bruk
bli lurt, dumme seg ut
;
Sjå:
bar
Døme
dei gjekk rett i baret
;
han heldt å tråkke i baret
Artikkelside
gå i garnet
Tyding og bruk
bli lurt
;
Sjå:
garn
Artikkelside
fem
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
fim
(
m
)
;
truleg
samanheng
med
finger
Tyding og bruk
grunntalet 5
Døme
klokka er fem over ti
skulekarakteren 5
Døme
få 5 i norsk
Faste uttrykk
fem om dagen
mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
minst fem om dagen er ein god leveregel
gå fem på
(opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
juryen gjekk fem på
ikkje ta fem øre for
ikkje
unnsjå
(2)
, skamme seg eller vike tilbake for
han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
ikkje vere ved sine fulle fem
ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
ingen ved sine fulle fem ville seie ja
ta seg fem minutt
ta ein kort pause
ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside
grep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gripe
Tyding og bruk
det å gripe med hendene
;
tak
(
2
II
, 1)
Døme
ta eit fast grep i armen
;
opne boksen med eit enkelt grep
gripeevne
;
jamfør
veggrep
Døme
bildekk med godt grep
herredøme
,
makt
(1)
Døme
stramme grepet om undersåttane
;
ha eit godt grep på publikum
handlag
,
tak
(
2
II
, 3)
,
evne
(
1
I
, 1)
,
skjøn
(1)
Døme
ha det rette grepet på arbeidet
trekk
(
3
III
, 4)
,
manøver
(4)
Døme
eit lurt grep
;
gjere nokre stygge grep
som etterledd i ord som
feilgrep
overgrep
mengd ein kan ta i ei hand
;
handfull
,
neve
(
1
I
, 2)
Døme
eit grep mjøl
plassering av fingrar på visse instrument
Døme
kunne tre grep på gitar
i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar
;
jamfør
trollgrep
Faste uttrykk
falle for eige grep
øydeleggje for seg sjølv
ta grep
ta kontroll
dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse
Artikkelside
garn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garn
,
samanheng
med
gǫrn
‘tarm’, truleg
opphavleg
‘snor av tarmar’
Tyding og bruk
tråd spunnen av ull, bomull, lin
eller
kunststoff
Døme
spinne garn av karda ull
;
kjøpe strikkepinnar og garn
;
saum i blått og kvitt garn
som etterledd i ord som
bomullsgarn
ullgarn
nettforma fangstreiskap, særleg til fiske
Døme
fiske med garn
;
setje ut garn
;
trekkje garna
;
få fisk på garn
;
fisken sprellar i garnet
som etterledd i ord som
drivgarn
sildegarn
Faste uttrykk
få i garnet
få i si makt
gå i garnet
bli lurt
ha garna ute
prøve å fange eller å få i si makt
sitje i garnet
vere i ein fastlåst situasjon
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auge
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auge
;
ha bumiljøet for auge
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er …
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
eksamensdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag der ein er oppe til
eksamen
Døme
ikkje alle hadde fått med seg at eksamensdagen var endra
;
det er lurt å ete ein sunn og god frukost på eksamensdagen
Artikkelside
vonsviken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lurt, narra,
snytt
,
vonbroten
Artikkelside
triks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
trick
av
;
gammalfransk
triquer
‘snyte’
Tyding og bruk
lurt påfunn, knep, kunst
;
list
(
2
II)
;
finesse
,
manipulasjon
Døme
lære bort eit
triks
;
kjenne
trikset
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100