Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

guru

substantiv hankjønn

Opphav

fra hindi; opprinnelig sanskrit ‘tung, verdig’

Betydning og bruk

  1. i indiske religioner og vestlige yogabevegelser: person som har nådd den høyeste åndelige innsikt, og som derfor er i stand til å lede andre
  2. lederfigur
    Eksempel
    • en guru for den renskårne og puristiske funkisarkitekturen
Artikkelside

grense 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og lavtysk, fra slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Betydning og bruk

  1. linje mellom geografiske områder, for eksempel mellom stater, fylker, eiendommer
    Eksempel
    • grensen mellom Norge og Sverige;
    • grensen er stengt;
    • bo like ved grensen;
    • rømme over grensen;
    • gå opp grensene mellom eiendommene
  2. tenkt linje mellom to tilstander
    Eksempel
    • grensen mellom parodi og satire er hårfin
  3. punkt som ikke kan eller bør overskrides
    Eksempel
    • dette er på grensen av det en kan tåle;
    • det er grenser for hva et menneske skal måtte finne seg i;
    • få dekket utgiftene sine innenfor rimelighetens grenser;
    • det får være grenser for tull;
    • han var på grensen til å gi opp

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få til å endre oppfatning
    • vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
    • den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • nå gikk det over alle grenser
  • sette grenser
    • bestemme hva som er akseptabelt
      • foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
    • bestemme hva som er mulig
      • bare fantasien setter grenser
  • sprenge grenser
    utvide sin innsikt;
    vinne nye erfaringer
    • sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente
Artikkelside

øyeåpner

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk eye-opener

Betydning og bruk

noe som plutselig gir større innsikt
Eksempel
  • demonstrasjonen var en dramatisk øyeåpner
Artikkelside

skjønnsomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sunt omdømme
Eksempel
  • mangel på skjønnsomhet og innsikt;
  • gå fram med skjønnsomhet
Artikkelside

sensitivitetstrening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trening, oppøving der en gjennom gruppeaktivitet gir deltakerne bedre innsikt i egne og andres følelsesmessige reaksjoner
Artikkelside

overføringsverdi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at innsikt, kunnskaper eller ferdigheter på ett område kan utnyttes på et annet
Artikkelside

menneskekjenner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med innsikt i menneskelig sjeleliv
Artikkelside

fysiognomi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk gnome ‘innsikt, omdømme’

Betydning og bruk

ansikt(suttrykk), utseende
Artikkelside

fornøden

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt tiltrengt;
Eksempel
  • ha den fornødne innsikt;
  • ta med seg fornødent utstyr

Faste uttrykk

  • gjøre sitt fornødne
    gå på do
    • gjøre sitt fornødne bak en busk
Artikkelside

finesse

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘finhet’

Betydning og bruk

detalj som krever spesiell innsikt eller dyktighet;
fin nyanse;
fint håndlag
Eksempel
  • dette krever finesse;
  • tekniske finesser;
  • det er noen finesser med denne maskinen
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

menneskekjennar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med innsikt i menneskeleg sjeleliv
Artikkelside

føresetje, føresette

føresetja, føresetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. anta (1), gå ut frå, rekne med
    Døme
    • eg føreset at de kjenner til dette
  2. vere avhengig av
    Døme
    • dette føreset ei viss innsikt i lova
Artikkelside

framsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt framsýn

Tyding og bruk

  1. det å vere framsynt (1);
    synsk evne, spådomsevne
  2. det å vere framsynt (2);
    Døme
    • ha framsyn på noko;
    • ha framsyn om noko;
    • ha framsyn i noko
Artikkelside

framand

adjektiv

Opphav

av lågtysk vremede ‘borte, fjerna frå’, jamfør dansk fremmed; samanheng med fram

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ein stad langt borte;
    Døme
    • bu i eit framandt land;
    • framande styrkar tok seg inn i landet;
    • ha innsikt i framande kulturar;
    • lære framande språk
  2. ukjend på ein stad eller for ein person;
    komen utanfrå
    Døme
    • snakke til vilt framande folk;
    • kjenne seg framand i miljøet
    • brukt som substantiv
      • han er ein framand i bygda
  3. som gjeld eller høyrer til nokon annan;
    Døme
    • det er ei framand ku i flokken;
    • kome på framande hender;
    • framand eigedom
  4. som ein ikkje skjønar eller kjenner til;
    som ligg fjernt frå ein;
    Døme
    • vere framand med eit arbeid;
    • dette er framandt for meg;
    • ei framand verd;
    • ein framand smak;
    • du er så framand i røysta;
    • dei er framande for kvarandre
  5. som ikkje høyrer til i eit visst fysisk eller biologisk miljø
    Døme
    • framande arter;
    • framande organismar
  6. brukt som substantiv, i fleirtal: gjester
    Døme
    • vi ventar framande;
    • dei fekk framande
Artikkelside

forståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forstå (1);
    Døme
    • få forståing av problemet
  2. det å forstå (2);
    Døme
    • ha forståing for andre;
    • arbeide for betre forståing mellom folk

Faste uttrykk

  • i forståing med
    i samsvar med
    • utbygginga skjedde i forståing med naboane
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 4), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje, overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

danning

substantiv hokjønn

Opphav

av danne (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • danning av rust;
    • danning av ein komité
  2. tileigning (1) av kunnskap, vit og røynsle gjennom oppseding, utdanning og sosialisering
    Døme
    • fremje danning i samfunnet;
    • skulegang er viktig for danninga
  3. resultat av danning (2) som er kjennteikna av innsikt i vesentlege tema og ei verdsvan framferd; jamfør allmenndanning
    Døme
    • ha danning;
    • litterær danning;
    • sakne klassisk danning;
    • syne alminneleg danning
Artikkelside

autoritet

substantiv hankjønn

Uttale

æutoriteˊt

Opphav

av latin auctoritas ‘gildskap, mynde’

Tyding og bruk

  1. makt til å bestemme grunna på fagleg innsikt
    Døme
    • ha stor autoritet;
    • bøye seg for autoriteten til nokon
  2. person eller institusjon med autoritet (1)
    Døme
    • vere ein av autoritetane på eit område
Artikkelside

augur

substantiv hankjønn

Uttale

auguˊr

Opphav

frå latin ‘fugletydar, teikntydar’

Tyding og bruk

  1. romersk prest som tok varsel for staten mellom anna av fugleskrik og fugleflog
  2. ironisk: person med særleg innsikt;
    ein som er innvigd
    Døme
    • augurane i leiinga
Artikkelside

antroposofi

substantiv hankjønn

Uttale

antroposofiˊ

Opphav

av antropo- og -sofi

Tyding og bruk

teosofisk retning (2), lære (1, 3) kjenneteikna av ei tru på å nå ei gradvis djupare innsikt i både metafysikk og vitskap gjennom åndeleg trening (grunnlagt av Rudolf Steiner)
Artikkelside
Side 3 av 4