Nynorskordboka
danning
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei danning | danninga | danningar | danningane |
Opphav
av danne (1Tyding og bruk
- det å danne (1, 1)
Døme
- danning av rust;
- danning av ein komité
- som etterledd i ord som
- orddanning
- sprekkdanning
- tileigning (1) av kunnskap, vit og røynsle gjennom oppseding, utdanning og sosialisering
Døme
- fremje danning i samfunnet;
- skulegang er viktig for danninga
- resultat av danning (2) som er kjennteikna av innsikt i vesentlege tema og ei verdsvan framferd; jamfør allmenndanning
Døme
- ha danning;
- litterær danning;
- sakne klassisk danning;
- syne alminneleg danning