Artikkelside

Bokmålsordboka

finesse

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en finessefinessenfinesserfinessene

Opphav

fra fransk ‘finhet’

Betydning og bruk

detalj som krever spesiell innsikt eller dyktighet;
fin nyanse;
fint håndlag
Eksempel
  • dette krever finesse;
  • tekniske finesser;
  • det er noen finesser med denne maskinen