Bokmålsordboka
skjønnsomhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skjønnsomhet | skjønnsomheten | skjønnsomheter | skjønnsomhetene |
hunkjønn | ei/en skjønnsomhet | skjønnsomheta |
Betydning og bruk
sunt omdømme
Eksempel
- mangel på skjønnsomhet og innsikt;
- gå fram med skjønnsomhet