Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
324 treff
Bokmålsordboka
160
oppslagsord
lufttørke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tørke
(
2
II)
i friluft og ikke med kunstig varme
Eksempel
la håret
lufttørke
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
trolig av
lavtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Betydning og bruk
i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn
;
høyere enn, større enn
;
motsatt
under
(
2
II
, 1)
Eksempel
skiltet henger
over
døra
;
bygda ligger 500 meter
over
havet
;
han er over pensjonsalderen
;
hun går i klassen
over
meg
;
styre over noen
brukt som
adverb
:
bo i etasjen
over
framfor
(1)
Eksempel
dikteren
over
alle diktere
;
menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
få en bøtte vann
over
seg
;
ønske vondt
over
sin neste
ovenpå
Eksempel
ha dyna over seg
;
kaste seg
over
et arbeid
;
kaste seg
over
motstanderen
på overflaten av
;
bortetter
,
langs
(2)
Eksempel
han strøk barnet
over
håret
;
folde hendene
over
brystet
;
være brun
over
hele kroppen
;
uvær
over
hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
ha slåbrok
over
pyjamasen
på
eller
til den andre siden av
Eksempel
stien fører
over
fjellet
;
ro over vannet
;
gå
over
gata
via
,
om
(
2
II
, 2)
Eksempel
tog til Kristiansand
over
Kongsberg
gjennom
(3)
Eksempel
holde en tale
over
radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
elva gikk
over
sine bredder
;
sette seg ut
over
loven
;
det går
over
min forstand
;
over
evne
brukt som
adverb
:
koke
over
mer enn
Eksempel
det var
over
hundre deltakere i rennet
;
klokka er
over
ti
;
by
over
noen
til slutten av
;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
bli natta
over
brukt som
adverb
: slutt, til ende
forestillingen er
over
;
uværet drev
over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand
eller lignende
: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
glede seg
over
livet
;
være fornærmet
over
noe
;
sørge over noen
brukt
i forbindelse med
betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
tenke
over
noe
;
bli klar
over
hva som skjedde
;
holde preken
over
et bibelsted
;
lage en liste
over
hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med
visse verb: i to stykker
Eksempel
sage
over
et tre
;
file
over
en jernstang
Faste uttrykk
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke
Artikkelside
mistenke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
ha
mistanke
til
Eksempel
han er mistenkt for ran
ha anelse om
;
tro
Eksempel
jeg
mistenker
henne for å farge håret
Artikkelside
falle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
falla
Betydning og bruk
komme
eller
være i bevegelse nedover
Eksempel
snøen falt
;
tårene falt
;
håret
faller
av
dette over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Eksempel
falle
over ende
;
falle på baken
;
falle
og slå seg
bli opphevet
;
bli gitt opp
Eksempel
straffen faller bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket
;
lide nederlag
Eksempel
regjeringen falt
;
festningen falt
;
forslaget falt på sin egen urimelighet
dø
(1)
Eksempel
falle i krigen
bli redusert
;
minke
Eksempel
temperaturen falt i natt
;
prisene faller
treffe
;
komme
Eksempel
saken
faller
inn under § 5
;
falle
utenfor mønsteret
;
17. mai
faller
på en mandag
;
ansvaret faller på meg
;
falle
i hendene på noen
;
falle
i unåde
;
det falt en ro over henne
;
det falt mange harde ord
;
dommen
faller
på mandag
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Eksempel
gardinene
faller
fint
;
skaftet
faller
godt i hånden
;
falle
i smak
;
falle
heldig ut
virke, være eller bli
Eksempel
arbeidet
faller
lett for ham
;
det
faller
naturlig å ta det opp nå
;
tiden falt lang
Faste uttrykk
falle av
bli liggende etter
;
dabbe av, for eksempel i et løp
falle for fristelsen
la seg friste (til å handle galt)
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
falle i fisk
mislykkes
falle i god jord
bli positivt mottatt
;
vinne anerkjennelse
falle i synd
gjøre noe umoralsk
;
synde
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
falle noen i ryggen
angripe noen bakfra
;
svike
falle noen inn
komme noen i tankene
falle på steingrunn
bli negativt mottatt
;
avvist
falle til jorden
bli uten virkning
;
mislykkes
falle ut
forsvinne
en linje har falt ut av teksten
fallende måne
måne i
ne
som det faller seg
etter som det passer eller treffer seg
stå og falle med
være helt avhengig av
Artikkelside
mørkne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
myrkna
;
av
mørk
Betydning og bruk
bli mørk eller mørkere
Eksempel
mørkne
i håret
bli kveld eller natt
Eksempel
det holder på å
mørkne
i overført betydning: få et alvorlig, dystert eller sint uttrykk i ansiktet
;
jamfør
mørk
(4)
Eksempel
hun mørknet da hun hørte nyheten
Artikkelside
mørklett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-lett
Betydning og bruk
mørk i huden (og håret)
Artikkelside
løfte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lypta
;
beslektet
med
luft
og
loft
Betydning og bruk
heve opp fra underlaget
;
lette
(
2
II
, 4)
Eksempel
løfte
opp en stein
;
heisekrana
løfter
flere tonn
heve til et høyere åndelig nivå
Eksempel
løfte elevene ut av uvitenheten
Faste uttrykk
ikke løfte en finger
være passiv
her kan du slappe av og ikke løfte en finger
løfte blikket
se opp
hun løftet blikket og så seg rundt
se stort på noe
;
ha et videre perspektiv
nå er det viktig å løfte blikket og se framover
løfte glasset
skåle
løfte i flokk
gjøre en oppgave sammen
;
dele en byrde
løfte pekefingeren
irettesette
løfte seg selv etter håret
(prøve å) gjøre noe som er umulig
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
Artikkelside
lusete
,
luset
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lus
Betydning og bruk
som har lus
;
full av lus
Eksempel
bli
lusete
i håret
knuslete
,
knipen
;
lusen
(1)
sjofel
,
nedrig
;
lusen
(2)
Artikkelside
lus
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lús
Betydning og bruk
lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
Eksempel
lopper og
lus
;
ha
lus
som etterledd i ord som
flatlus
hodelus
særlig
i
sammensetninger
: dyr som ligner
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
fiskelus
brukt nedsettende om person som
for eksempel
er gjerrig eller stakkarslig
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
håret frø i nyper
enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg
;
jamfør
lusekofte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gangen
vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt
;
kjenne igjen en viss type
han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
som en lus mellom to negler
i knipe
som lus på en tjærekost
svært sakte
Artikkelside
lusekam
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kam med fine tinder til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside
Nynorskordboka
164
oppslagsord
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
pjuskete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
skral, sjukleg
Døme
ho var
pjuskete
, ein skugge av seg sjølv
ustelt, uflidd
Døme
vere pjuskete på håret
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
frisere
frisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘krølle, kruse’
Tyding og bruk
klippe, ordne og stelle hår, skjegg og liknande
Døme
frisere håret
;
frisere nokon
;
frisere seg
klippe og forme vegetasjon
Døme
frisere hekken
i
overført tyding
: finpusse, forbetre, polere
Døme
frisere ein tekst
brukt som
adjektiv
eit frisert debattinnlegg
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
mistenkje
,
mistenke
mistenkja, mistenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
mis-
Tyding og bruk
ha
mistanke
til
Døme
han er mistenkt for ran
ha aning om
;
tru
Døme
eg
mistenkjer
henne for å farge håret
Artikkelside
mørkne
mørkna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkna
;
av
mørk
Tyding og bruk
bli mørk eller mørkare
Døme
ho har mørkna i håret
bli kveld eller natt
;
skymast
Døme
det mørknar tidleg om vinteren
i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet
;
jamfør
mørk
(4)
Døme
han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd
Faste uttrykk
mørkne ute
ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem
Artikkelside
mørkleitt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-leitt
Tyding og bruk
mørk i huda (og håret)
;
mørkvoren
Artikkelside
lyfte
,
løfte
2
II
lyfta, løfta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lypta
;
samanheng
med
loft
og
luft
Tyding og bruk
heve opp frå underlaget
;
lette
(
3
III
, 4)
Døme
lyfte opp ein stein
;
heisekrana lyftar fleire tonn
heve til eit høgare åndeleg nivå
Døme
lyfte
folket opp frå vankunna
Faste uttrykk
ikkje lyfte ein finger
halde seg heilt passiv
partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
lyfte blikket
sjå opp
sjå stort på noko
;
ha eit vidare perspektiv på noko
no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
lyfte glaset
skåle
lyfte i flokk
gjere ei oppgåve saman
;
dele ei byrd
lyfte peikefingeren
irettesetje
lyfte seg sjølv etter håret
(prøve å) gjere noko som er umogleg
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
Artikkelside
lusekam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kam med fine tindar til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100