Bokmålsordboka
nedrig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nedrig | nedrig | nedrige | nedrige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| nedrigere | nedrigst | nedrigste |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘lav’Betydning og bruk
sjofel, ussel
Eksempel
- ha en nedrig tankegang
- brukt som adverb:
- det var nedrig gjort