Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
36
oppslagsord
grunne seg på
Tyding og bruk
ha som årsak eller føresetnad
;
byggje på, basere seg på
;
Sjå:
grunne
Døme
heile diskusjonen grunnar seg på ei misforståing
Artikkelside
avhenge av
Tyding og bruk
ha som føresetnad eller grunnlag
;
Sjå:
avhenge
Døme
det vil avhenge av etterspurnaden
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
same opphav som
bak
(
1
I)
Tyding og bruk
på motsett side av, på baksida av
;
attanfor
(1)
;
bakanfor
, etter
;
motsett
føre
(
3
III)
og
framfor
Døme
det er nokon bak oss
;
liggje bak ein stein
;
andremann kom i mål like bak vinnaren
om tid: tidlegare, før
Døme
det vi har arva frå generasjonane bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
Døme
drivkrafta bak festivalen
;
oppfinnaren bak telefonen
;
personen bak innbrotet
i overført tyding: til støtte for, på same side som
Døme
ha folket bak seg
;
ha fleirtal bak forslaget
brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
Døme
stå langt bak i salen
;
setje seg bak
;
buksa har hol bak
;
sjå bak i boka
;
få eit spark bak
Faste uttrykk
bak fram
med baksida fram
setje på seg lua bak fram
bak murane
i fengsel
sitje 10 år bak murane
bak rattet
i førarsetet
;
med styringa
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne bak rattet
;
vere røynd bak rattet
bak ryggen
i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
diskutere noko bak ryggen på nokon
;
dei har gått bak ryggen på oss
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
liggje bak
i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
det ligg noko meir bak denne avgjerda
;
eg veit ikkje kva som ligg bak
stå bak
i overført tyding: ha æra, ansvar for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
i overført tyding: støtte, vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
årsak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
órsǫk
,
frå
lågtysk
orsake
‘grunn, påskot’
;
eigenleg
‘opphavleg sak’
Tyding og bruk
noko som er ein føresetnad
eller
eit vilkår for noko anna
;
grunn
(
1
I
, 7)
,
opphav
;
motiv
årsak og verknad
;
for stor fart er årsak til mange ulykker
;
finne årsaka til feilen
;
dette hende av naturlege årsaker
;
bli, vere årsak til noko
;
han sa opp stillinga av årsaker berre han sjølv visste
;
få årsak til å gjere noko
;
gjere noko utan årsak
i
uttrykk
:
inga årsak!
–
brukt som svar på ein takk el. ei orsaking
Artikkelside
vilkår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
vilje
(
1
I)
og
kår
;
eigenleg
‘viljeval’
Tyding og bruk
føresetnad
,
krav
(
1
I)
;
omstende
Døme
vere med på visse vilkår
;
fylle vilkåra som lova set
;
ikkje på vilkår!
–
ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
avtale
(
1
I)
,
mellomvære
,
tilhøve
by ein gode vilkår
i
jus
: bindande fråsegn i ei avtale
Døme
dom på vilkår
–
vilkårsdom
;
dom utan vilkår
føresetnad for utvikling
;
miljø
Døme
vekstvilkår
føderåd
,
kår
(2)
Artikkelside
verdshandel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
handelsflåten er ein viktig føresetnad for verdshandelen
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
urikkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje til å rikke
;
fast
,
stø
(
3
III)
,
uforanderleg
Døme
urikkeleg
vedtak, avgjerd, prov, føresetnad
;
gå på med
urikkeleg
vilje
;
stå
urikkeleg
(fast) på sitt
Artikkelside
supponere
supponera
verb
Vis bøying
Opphav
latin
eigenleg
‘leggje under’
Tyding og bruk
ha til føresetnad, gå ut frå, tenkje seg
Artikkelside
stillteiande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan å seie noko
;
ordlaus
,
tagal
Døme
finne seg
stilleteiande
i alt
som gjeld utan å vere fastslått i ord
Døme
ein
stilleteiande
føresetnad
;
ei
stillteiande
semje
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100