Nynorskordboka
avhenge
avhenga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avhengaå avhenge | avheng | avhang | har avhange | avheng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avhangen + substantiv | avhange + substantiv | den/det avhangne + substantiv | avhangne + substantiv | avhengande |
Opphav
gjennom bokmål; frå tyskFaste uttrykk
- avhenge avha som føresetnad eller grunnlag
- det vil avhenge av etterspurnaden