Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8179 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

folkekjær

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mange liker;
    Eksempel
    • ei folkekjær dronning
  2. om dyr: som liker folk
    Eksempel
    • en folkekjær hund
Artikkelside

berte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kan oppfattes nedsettende: kvinne, jente
Eksempel
  • ei smellvakker berte vrikker av gårde
Artikkelside

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

  1. vakker, pen, særlig i folkediktning
    Eksempel
    • ei ven jente;
    • den veneste møy og den gildeste kar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • kjære vene!
Artikkelside

ubestemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke avgjort, avtalt
    Eksempel
    • utsette noe på ubestemt tid
  2. Eksempel
    • en ubestemt indre uro
  3. Eksempel
    • svare ubestemt
  4. i språkvitenskap: som ikke angir et avgrenset, fastslått eller kjent betydningsinnhold
    Eksempel
    • ‘en’, ‘ei’, ‘et’ er ubestemte artikler;
    • ‘noen’ er ubestemt pronomen;
    • ‘gutt’ er substantiv i ubestemt form
Artikkelside

stri 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som strid (1

Betydning og bruk

hardt strev
Eksempel
  • akk ja, det er ei stri;
  • julestria
Artikkelside

snuppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten jente eller kvinne (ofte brukt som kjæleord)
Eksempel
  • snuppa mi;
  • ei søt lita snuppe
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

sild

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sild

Betydning og bruk

mindre fisk med sølvglinsende kropp og store, løstsittende skjell, Clupea harengus
Eksempel
  • storsild, vintersild, vårsild

Faste uttrykk

  • død som ei sild
    helt livløs
  • ikke være verdt to sure sild
    helt verdiløs
  • stå som sild i tønne
    være tett sammenpakket
Artikkelside

røy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rugde

Betydning og bruk

  1. hunn av storfugl
  2. (gammel) kvinne
    Eksempel
    • ei gammal røy
Artikkelside

fjøl, fjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fjǫl

Betydning og bruk

  1. (høvlet) bord (2, 2) eller planke
    Eksempel
    • en lem av fjøler;
    • flat som en fjøl
  2. stykke av bord (2, 2) som er tilvirket til et visst bruk

Faste uttrykk

  • komme rekende på ei fjøl
    dukke opp uten kjent opprinnelse eller bakgrunn
    • drømmejobben kommer ikke rekende på ei fjøl
  • over hele fjøla
    over det hele;
    over alt
    • det er finvær over hele fjøla;
    • økonomiske utfordringer over hele fjøla
Artikkelside

Nynorskordboka 8143 oppslagsord

religionsfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fridom (i eit samfunn) til å vedkjenne seg ein religion og forkynne ei religiøs lære;
Artikkelside

religion

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. samanhengande trussystem kjenneteikna av tru på eitt eller fleire guddomlege vesen, overnaturlege krefter eller liknande, ofte med tilhøyrande mytar, forteljingar og symbol
    Døme
    • den kristne religionen;
    • den buddhistiske religionen;
    • panteistiske religionar;
    • ulikskapane mellom religionane
  2. tru på ei eller fleire guddomlege makter;
    religiøs overtyding;
    gudstru
    Døme
    • dei vende seg til religionen
  3. fag som skal gje innsyn i ulike religionar
    Døme
    • undervise i religion
  4. i overført tyding: overtyding, prinsipp eller interesse som blir dyrka med stor glød
    Døme
    • fotballen er ein religion for dei
Artikkelside

relativistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld relativisme
Døme
  • ei relativistisk haldning
Artikkelside

relativ 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning;
Artikkelside

rektifisere

rektifisera

verb

Opphav

frå latin ‘gjere rett’

Tyding og bruk

  1. rekne ut lengda av ei kurve
  2. destillere væske (i fleire vender)
    • brukt som adjektiv:
      • rektifisert sprit
Artikkelside

rekordtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kortaste tid som ein person, særleg idrettsutøvar, har brukt på ei strekning
Døme
  • han vann suverent med rekordtida 26,16

Faste uttrykk

  • på rekordtid
    svært fort
    • bli ferdig med arbeidet på rekordtid
Artikkelside

rekord

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av latin recordari ‘minnast, hugse’

Tyding og bruk

beste resultat nokosinne innan eit område, særleg ei idrettsgrein
Døme
  • slå ein rekord;
  • den norske rekorden i stavsprang;
  • setje ny rekord på 500 m;
  • setje personleg rekord

Faste uttrykk

  • slå alle rekordar
    overgå alt som tidlegare har hendt eller er vorte observert (i ein gjeven samanheng)
    • salet slo alle rekordar
Artikkelside

rekommandere

rekommandera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør re- og kommandere

Tyding og bruk

  1. la postverket mot ei tilleggsavgift ta eit visst ansvar for at ei sending kjem trygt fram
    Døme
    • rekommandere eit brev
    • brukt som adjektiv:
      • rekommandert post
Artikkelside

rekkjefølgje, rekkjefølge, rekkjefylgje, rekkefølgje, rekkefølge, rekkefylgje

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgje
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgje
Artikkelside

rekkjefølgd, rekkjefylgd, rekkefølgd, rekkefylgd

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgd
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgd
Artikkelside
Side 3 av 815