Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1996 treff
Bokmålsordboka
891
oppslagsord
samtaletid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tidsrom som er avsatt til samtale
;
jamfør
treffetid
tid en bruker på telefonsamtaler i løpet av et bestemt tidsrom
Eksempel
en gjennomsnittlig samtaletid på ti minutter hver dag
Artikkelside
samstundes
adverb
Opphav
norrønt
samstundis
Betydning og bruk
i samme stund
;
på samme tid
;
samtidig
(1)
Eksempel
gjøre mange ting
samstundes
Artikkelside
samtidsmusikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klassisk musikk som er skapt i
samtiden
eller nært opptil vår egen tid
Artikkelside
samtid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tidsrom som faller sammen med nåtiden eller med levetiden til en person, en gruppe eller et fenomen
;
nåtid
(1)
Eksempel
mange store kunstnere ble lite aktet i sin
samtid
folk som lever (
eller
levde) på same tid
Eksempel
samtiden
foraktet henne
Artikkelside
samtidig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som faller sammen i tid
Eksempel
begivenhetene var nesten
samtidige
brukt som
adverb
: på samme tid
Eksempel
de kom
samtidig
;
han ble redd, men
samtidig
glad
som hører til samme tid
Eksempel
de var samtidige kunstnere
brukt som
substantiv
:
være av Wergelands
samtidige
;
han var en
samtidig
av Vinje
Artikkelside
samme
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
sami
Betydning og bruk
som er identisk med noe som er nevnt
eller
underforstått
Eksempel
bruke
samme
dressen dag etter dag
;
det hendte
samme
dag
;
de fortsatte på
samme
måte
brukt som
substantiv
:
gjøre det
samme
om igjen
;
takk, det samme!
som er som før
;
uforandret
Eksempel
du er
samme
gutten
;
verden er den
samme
overalt
;
tilstanden var den
samme
som en har, bruker eller gjør sammen
;
felles
(
2
II)
Eksempel
bo under
samme
tak
;
gå samme vei
;
de kjørte med samme fart
om tid: brukt for å uttrykke at noe skjer samtidig
Eksempel
i samme stund
;
på samme tid
Faste uttrykk
gå for det samme
ikke gjøre noe fra
eller
til
i det samme
i samme øyeblikk
;
samtidig
i det samme kom naboen over tunet
med det samme
med én gang
;
straks
være det samme
ikke ha noe å si
;
komme ut på ett
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minn
Betydning og bruk
form av
jeg
(
2
II)
som uttrykker
possessiv
(
1
I)
Eksempel
jeg finner ikke veska mi
;
bussen
min
går snart
;
det hendte før
min
tid
;
det er
min
bok
;
jeg gikk
min
vei
;
for min skyld
brukt som substantiv:
jeg sørger for meg og mine
;
ikke se forskjell på mitt og ditt
brukt i tiltale med vennlig
eller
beskyttende tone
Eksempel
kom hit du, vennen
min
!
brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
Eksempel
jeg, min tosk, lar meg forføre
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykke overraskelse
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdanning
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noe
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
samme opprinnelse som
bak
(
1
I)
Betydning og bruk
på motsatt side av
;
bakenfor
, etter
;
motsatt
foran
Eksempel
gjemme seg bak gardinene
;
sola forsvant bak fjellene
;
det danner seg kø
bak
oss
;
komme i mål like bak vinneren
om tid: tidligere, før
Eksempel
det vi har arvet fra generasjonene bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført betydning: som er skyld i, som har æren for
Eksempel
drivkraften bak festivalen
;
oppfinneren bak telefonen
;
gjerningsmennene bak attentatet
i overført betydning: til støtte for, på samme side som
Eksempel
ha folket bak seg
;
ha flertall bak forslaget
brukt som
adverb
: på, ved
eller
i bakerste delen av noe
Eksempel
stå for langt
bak
til å høre noe
;
ikke vite hva som er foran og
bak
;
buksa har hull
bak
;
se
bak
i boka
Faste uttrykk
bak/innenfor murene
i fengsel
sitte ti år bak murene
bak fram
med baksida fram
sette på seg lua bak fram
bak ryggen
i overført betydning: i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
de har gått bak ryggen på oss
;
diskutere noe bak noens rygg
bak/ved rattet
i førersetet
sitte bak rattet
;
sette seg bak rattet i en traktor
;
sovne ved rattet
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
ligge bak
i overført betydning
: være (skjult) forutsetning, årsak, grunn
det ligger noe mer bak denne avgjørelsen
;
jeg vet ikke hva som ligger bak
stå bak
ha æren
eller
ansvar for
;
være skyldig i
stå bak en idé
;
firmaet står bak mesteparten av metalleksporten
;
to personer står bak innbruddet
stille seg bak
;
være for
;
støtte
et flertall på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
forløpe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
om tid: gå
Eksempel
noen år var forløpt
utvikle seg
;
gå fram
Eksempel
svangerskapet forløp normalt
;
forløpe
etter programmet
Faste uttrykk
forløpe seg
forivre seg, handle overilt; gå over streken
Artikkelside
Nynorskordboka
1105
oppslagsord
samtidsmusikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klassisk musikk som er skapt i
samtida
eller nært opptil vår eiga tid
Artikkelside
samtidslitteratur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
litteratur som er skriven i
samtida
eller nært opptil vår eiga tid
Artikkelside
samtidig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som fell saman i tid
Døme
samtidige hendingar
brukt som
adverb
: i same stunda
;
samstundes
Døme
dei kom fram samtidig
som høyrer til same tida
Døme
Bjørnson og Ibsen var samtidige forfattarar
brukt som
substantiv
:
ein av Munchs samtidige
Artikkelside
korvett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
nederlandsk
korver
,
eller
lågtysk
korf
, eit slags skip
;
samanheng
med
korg
Tyding og bruk
i
eldre
tid: fullrigga seglkrigsskip som var mindre enn ein fregatt
lite og hurtiggåande marinefartøy, utrusta med våpen
;
eskortefartøy
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
form av
eg
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
same opphav som
bak
(
1
I)
Tyding og bruk
på motsett side av, på baksida av
;
attanfor
(1)
;
bakanfor
, etter
;
motsett
føre
(
3
III)
og
framfor
Døme
det er nokon bak oss
;
liggje bak ein stein
;
andremann kom i mål like bak vinnaren
om tid: tidlegare, før
Døme
det vi har arva frå generasjonane bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
Døme
drivkrafta bak festivalen
;
oppfinnaren bak telefonen
;
personen bak innbrotet
i overført tyding: til støtte for, på same side som
Døme
ha folket bak seg
;
ha fleirtal bak forslaget
brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
Døme
stå langt bak i salen
;
setje seg bak
;
buksa har hol bak
;
sjå bak i boka
;
få eit spark bak
Faste uttrykk
bak/innanfor murane
i fengsel
sitje fleire år bak murane
bak fram
med baksida fram
setje på seg lua bak fram
bak ryggen
i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
diskutere noko bak ryggen på nokon
;
dei har gått bak ryggen på oss
bak/ved rattet
i førarsetet
sitje bak rattet
;
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne ved rattet
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
liggje bak
i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
det ligg noko meir bak denne avgjerda
;
eg veit ikkje kva som ligg bak
stå bak
ha æra
eller
ansvar for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
sarkofag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘kjøtetande’
;
av
gresk
sarx
og
phagein
‘ete’, opphavleg om steinslag som vart brukt i likkister, og som på kort tid løyste opp kjøtet
Tyding og bruk
monumentalt utstyrt likkiste
Artikkelside
sansing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
sanse
Døme
ei sansing av rom og tid
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
alle
kvar ein busk
;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
saksar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
saxar
(
fleirtal
) ‘saksarar’, opphavleg kanskje ‘person som ber sverd’
;
samanheng
med
saks
(
4
IV)
Tyding og bruk
i
eldre
tid: medlem av ei stor germansk folkestamme i det nordvestlege Tyskland
;
jamfør
angelsaksar
person frå Sachsen i Tyskland
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 111
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100