Bokmålsordboka
samtidig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| samtidig | samtidig | samtidige | samtidige |
Betydning og bruk
- som faller sammen i tid
Eksempel
- begivenhetene var nesten samtidige
- brukt som adverb: på samme tid
Eksempel
- de kom samtidig;
- han ble redd, men samtidig glad
- som hører til samme tid
Eksempel
- de var samtidige kunstnere
- brukt som substantiv:
- være av Wergelands samtidige;
- han var en samtidig av Vinje