Nynorskordboka
samtidig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| samtidig | samtidig | samtidige | samtidige |
Tyding og bruk
- som fell saman i tid
Døme
- samtidige hendingar
- brukt som adverb: i same stunda;
Døme
- dei kom fram samtidig
- som høyrer til same tida
Døme
- Bjørnson og Ibsen var samtidige forfattarar
- brukt som substantiv:
- ein av Munchs samtidige