Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
67 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
nykke
2
II
,
nøkke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnykkja
Betydning og bruk
dra raskt eller brått
;
rykke, nappe
Eksempel
hunden nykket i båndet
;
nykke til
Artikkelside
opptrinnsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i jus: rett som en dårligere prioritert panthaver har til å rykke opp når en bedre prioritet blir ledig ved betaling
Artikkelside
innrykning
,
innrykking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å rykke inn
Eksempel
innrykning av annonser i avisene
;
innrykning av et avsnitt i teksten
;
de allierte styrkenes innrykning i Frankrike
Artikkelside
innrykke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rykke inn
Eksempel
innrykke
en annonse i avisen
;
oppslagsordene skal
innrykkes
Artikkelside
innrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å rykke inn annonse eller innlegg i avis, tidsskrift eller lignende
Eksempel
innrykk
av en annonse i avisen
det å flytte en del av en tekst inn fra venstremargen
Eksempel
første linje i hvert avsnitt skal ha
innrykk
tilstrømming
(2)
Eksempel
det var et stort
innrykk
av feriefolk på campingplassen
det at en militær styrke rykker inn i et område
Eksempel
et innrykk av fiendtlige styrker
Artikkelside
krøke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krǿkja
Betydning og bruk
lage krok på
;
bøye seg sammen
Eksempel
krøke
sammen noe
;
krøke
beina
;
krøke
seg sammen
;
han krøkte fingrene
brukt som adjektiv
en krøkt rygg
om vei: bukte seg
;
sno
(
3
III)
Eksempel
stien krøkte seg oppover dalen
hekte (en krok i)
rykke
(1)
fast krok i fisk
Eksempel
krøke
laks
Faste uttrykk
den må tidlig krøkes som god krok skal bli
skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
Artikkelside
nuppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
nappe
Betydning og bruk
nappe
,
rykke
;
rense for nupper
;
jamfør
nupp
(
1
I
, 3)
få
nupper
(
1
I)
Eksempel
genseren
nupper
Artikkelside
konvulsjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
convellere
‘rykke, trekke sammen’
Betydning og bruk
krampe
(
1
I)
;
krampetrekning
(1)
Artikkelside
nappe
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
hneppa
‘presse, trykke’
Betydning og bruk
gripe og rykke til seg
Eksempel
fisken
nappet
;
nappe
ut støpselet fra stikkontakten
;
nappe øyebryn med pinsett
;
nappe til seg bilnøklene og stikke
stjele
Eksempel
tyven
nappet
veska hennes
Artikkelside
nedrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i idrett: det å rykke ned til en lavere divisjon
Eksempel
laget kjemper for å unngå nedrykk
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
kua sleit seg
;
slite av, laus, over, sund
rive
(
3
III)
,
rykke
(
1
I)
slite i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
slite klede og sko
;
målinga på huset var sliten (av)
;
slite skulebenken
–
òg: gå på skule
;
slite ned, ut noko
–
nytte så lenge det er brukeleg
;
slite på den same frakken
–
bruke
;
slite på nervane
–
ta hardt på nervane
i
perfektum partisipp
:
slitne klede
arbeide hardt,
slepe
(
2
II
, 2)
, streve
Døme
slite seg opp den bratte bakken
;
slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar
eller
snøfjon
Faste uttrykk
slite med
plagast (
til dømes
med ein skade)
slite seg ut
miste helsa av hardt arbeid
Artikkelside
rykkjar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rykke
(
1
I)
Tyding og bruk
drivande arbeidskar
ein slags pilk
Artikkelside
rykking
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
rykke
(
2
II)
Døme
ihoprykking av eit kjoleliv
Artikkelside
rykking
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
rykke
(
1
I)
Døme
framrykking
;
nedrykking
;
utrykking
brå rørsle (i andletet), trekning
Døme
ha nervøse rykkingar
Artikkelside
rykkete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rykke
(
1
I)
Tyding og bruk
ujamn, utan samanheng, rykkevis
Artikkelside
rykk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rykke
(
1
I)
Tyding og bruk
det å
rykke
(
1
I
, 1)
, brå rørsle, kraftig napp
Døme
det gjekk i rykk og napp
–
rykkevis
;
det gav ein rykk i henne
;
stanse med ein rykk
–
brått
ri
(
1
I)
,
periode
Døme
få ein rykk med arbeidslyst
øving i vektlyfting
Faste uttrykk
stå rykken
greie påkjenninga
Artikkelside
rokke
2
II
rokka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rykke
(
1
I)
Tyding og bruk
rikke
(
2
II)
,
rugge
(
2
II
, 2)
, flytte på
Døme
rokke ved grunnfjellet og få jorda til å skjelve
i
overført tyding
: grave grunnen under, bryte ned, veikje
Døme
rokke ved gamle sanningar
Artikkelside
nygge
,
nyggje
nygga, nyggja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnyggja
Tyding og bruk
(skade ved å) støyte, skrubbe, gnage
Døme
nygge
borti noko(n)
;
nygge
av tauet
;
båten ligg og nygg (seg) mot steinane
rykke
(
1
I)
;
riste
(
3
III)
Døme
det nygg i snøret
;
huset nogg i vindkasta
kvekke
(
1
I)
,
støkke
(
1
I)
,
grøsse
Døme
eg nogg der eg stod
;
nygge
til
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100