Avansert søk

878 treff

Bokmålsordboka 254 oppslagsord

pleie 2

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pleie den syke;
    • han pleide den gamle moren sin
  2. stelle (en del av) kroppen så den holdes ren og sunn
    Eksempel
    • pleie kroppen sin;
    • hun pleier neglene regelmessig
  3. holde noe i god stand
    Eksempel
    • hun pleide bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. holde ved like;
    Eksempel
    • de pleier kontakt med venner;
    • ha tid til å pleie sine interesser

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

overskuddsmenneske, overskottsmenneske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

menneske med overskudd av energi, vitalitet og godt humør;
person som gjerne hjelper andre til tross for mange egne gjøremål

menneskehjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hjerne (1) til et menneske
  2. evne til å tenke;

menneskeånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjel og tankeliv til et menneske;
jamfør ånd (1)

nytt og bedre menneske

Betydning og bruk

positivt forandret;
uthvilt;
Eksempel
  • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

menneskeham

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utseende som et menneske;
jamfør ham (1, 2)
Eksempel
  • et uhyre i religiøs menneskeham

menneskeliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. levetid til et menneske
    Eksempel
    • et langt og lykkelig menneskeliv
  2. menneskelig tilværelse;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv;
    • atombomben er en trussel mot alt menneskeliv;
    • menneskelivets gåter

menneskehånd, menneskehand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hånd på et menneske
Eksempel
  • varen er uberørt av menneskehånd

menneskebarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i høytidelig språk: menneske

Nynorskordboka 624 oppslagsord

dagsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

arbeidsmengd eit menneske kan gjere på ein arbeidsdag
Døme
  • å sy ei jakke er eit heilt dagsverk

rettvis

adjektiv

Opphav

norrønt réttvíss; av vis (2 ‘klok, vis til å skjøne kva som er rett’

Tyding og bruk

som er i samsvar med lov eller moral;
Døme
  • ein rettvis dom;
  • eit rettvist menneske

rhesuspositiv

adjektiv

Tyding og bruk

som har rhesusfaktor i blodet
Døme
  • 85 % av alle menneske er rhesuspositive

rhesusfaktor

substantiv hankjønn

Opphav

av rhesus- og faktor

Tyding og bruk

arveleg antigen (1 som er knytt til dei raude blodlekamane hos mange menneske;
forkorta Rh-faktor

rettenkt, rett-tenkt

adjektiv

Tyding og bruk

som legg vinn på å vere ærleg og rettvis;
ærleg, heiderleg
Døme
  • eit rettenkt menneske

lufs

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lue (1

Tyding og bruk

dyr eller menneske med langt, stritt og uflidd hår

rikmannsklubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gruppe av rike menneske eller statar

ressurssvak, resurssvak

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gje gratis rettshjelp til ressurssvake menneske

ressurssterk, resurssterk

adjektiv

Opphav

av ressurs

Tyding og bruk

  1. som har god økonomi
    Døme
    • ressurssterke bedrifter
  2. som har gode evner
    Døme
    • ressurssterke menneske

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk