Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
213 treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

fryse 1

verb

Opphav

norrønt frjósa

Betydning og bruk

  1. bli til is, bli dekket av is, stivne;
    bli frostskadet, lage tele
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • vannledningen er frosset;
    • potetene hadde frosset i kulda
  2. få til å fryse (1, 1);
    kjøle noe ned til temperatur under frysepunktet for konservering;
    Eksempel
    • plukke bær og fryse dem ned
  3. i overført betydning: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand;
    legge på is
    Eksempel
    • fryse medlemskapet;
    • prisene ble frosset inntil videre;
    • partene besluttet å fryse avtalen
  4. plaget av kulde, føle seg kald
    Eksempel
    • jeg fryser;
    • fryse på føttene;
    • fryse i hjel;
    • fryse seg nesten fordervet
  5. i overført betydning: skjelve som av kulde;
    Eksempel
    • jeg frøs ved tanken på ulykken

Faste uttrykk

  • fryse bildet
    om film: stanse, sette på pause
    • fryse bildet for å studere detaljene
  • fryse fast
    sitte fast, ikke være til å rikke
    • stigen frøs fast i bakken;
    • ordene frøs fast i halsen hennes
  • fryse inne
    bli omringet av is, særlig om båt
  • fryse på
    begynne å bli frost, bli tele eller rim
    • det har frosset på i natt
  • fryse til
    • bli helt dekket med is eller stiv som is
      • vannet frøs til over natta
    • i overført betydning: bli helt urørlig
      • han frøs til;
      • ansiktet frøs til
  • fryse ut
    være kjølig og avvisende mot noen;
    utestenge noen
    • han ble fullstendig frosset ut
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

rettelig

adjektiv

Opphav

norrønt réttligr, réttiliga

Betydning og bruk

  1. som noen eller noe skal være;
    virkelig, ordentlig
    Eksempel
    • føle seg som en rettelig sjøkar
  2. brukt som adverb: helt ut, rent, til gangs;
    svært
    Eksempel
    • en rettelig flink gutt;
    • en rettelig vakker dag
  3. brukt som adverb: med rette
    Eksempel
    • få det som en rettelig har krav på
Artikkelside

brenne 1

verb

Opphav

norrønt brenna

Betydning og bruk

  1. være i brann;
    stå i flammer;
    Eksempel
    • låven brenner;
    • det brenner hos naboen;
    • adventslysene brant i staken;
    • det vil ikke brenne i ovnen
  2. lyse som ild;
    skinne kraftig
    Eksempel
    • sola brant på himmelen
  3. være eller kjennes het
    Eksempel
    • huden brant av feber;
    • blodet brenner i årene;
    • føle jorda brenne under føttene
  4. Eksempel
    • såret brenner;
    • halsen brant av tørst
  5. ha sterke følelser for noe;
    være intenst opptatt av noe;
    kjenne sterk trang eller lyst;
    Eksempel
    • brenne for en sak;
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • hun brant for faget sitt;
    • hun brant etter å komme i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikke få solgt
      • brenne inne med alle varene
    • ikke få uttrykt noe en vil ha fram
      • hun brant inne med ideen
  • brenne inne
    miste livet i husbrann
    • hele familien brant inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lysene brant ned
    • bli tilintetgjort av brann
      • hele kvartalet brant ned
  • brenne opp
    brenne til det ikke er noe igjen
    • bilen eksploderte og brant opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikke er noe igjen
      • bålet har brent ut;
      • bilen brant ut
    • om sykdom: slutte å være aktiv
      • leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside

oppløfte

verb

Betydning og bruk

  1. heve noe opp i lufta
  2. heve stemmen
    Eksempel
    • jeg våget ikke å oppløfte min egen stemme
  3. heve stemningen, gjøre glad
    • brukt som adjektiv:
      • føle seg oppløftet;
      • en oppløftende preken;
      • et oppløftende resultat
Artikkelside

opplagt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan ta feil av eller være i tvil om;
    Eksempel
    • det er opplagt at vi vinner;
    • tomta har noen opplagte svakheter
  2. i rette stemning, i god form
    Eksempel
    • føle seg pigg og opplagt;
    • ikke være opplagt til å gjøre noe
Artikkelside

oppleve

verb

Opphav

opprinnelig ‘leve til noe hender’

Betydning og bruk

  1. være med på;
    erfare
    Eksempel
    • han fikk ikke oppleve frigjøringen;
    • vi opplevde mye på turen
  2. Eksempel
    • hvordan opplever du din situasjon?
Artikkelside

opplive

verb

Betydning og bruk

live opp, kvikke opp, muntre
Eksempel
  • opplive seg på noe;
  • føle seg opplivet av noe
  • brukt som adjektiv:
    • et opplivende innslag
Artikkelside

oppkvikket, oppkvikka

adjektiv

Betydning og bruk

som er kvikket opp;
Eksempel
  • føle seg oppkvikket av kaffe
Artikkelside

tilfredshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være tilfreds, det å føle seg tilfredsstilt
Eksempel
  • gi uttrykk for (stor, liten) tilfredshet;
  • filmen er et oppgjør med den velfødde tilfredsheten rundt oss
Artikkelside

overmett

adjektiv

Betydning og bruk

mer enn mett;
Eksempel
  • føle seg overmett og kvalm
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

som ein dass

Tyding og bruk

Sjå: dass
Døme
  • føle seg som ein dass;
  • huset ser ut som ein dass;
  • dei spela som ein dass
Artikkelside

føle med

Tyding og bruk

ha medkjensle med (nokon);
Sjå: føle
Artikkelside

føle seg fram

Tyding og bruk

prøve seg fram;
trivle seg framover;
Sjå: føle
Artikkelside

føle for

Tyding og bruk

ha lyst til;
Sjå: føle
Artikkelside

følsam

adjektiv

Opphav

frå tysk; av føle (2

Tyding og bruk

  1. som reagerer sterkt på ytre påverknad eller inntrykk;
    Døme
    • eit følsamt måleinstrument;
    • vere følsam for støv;
    • kabelen er svært følsam
  2. med sterke kjensler;
    Døme
    • ha eit følsamt sinn;
    • han er den mest følsame av brødrene
  3. som ein unngår å snakke om fordi det kan støyte (5) (nokon);
    som ein handsamar med diskresjon;
    Døme
    • ei følsam sak
Artikkelside

tykke 2, tykkje

tykka, tykkja

verb

Opphav

norrønt þykkja; samanheng med tenke

Tyding og bruk

  1. ha som kjensle, inntrykk eller meining;
    Døme
    • eg tykker du er så bleik;
    • maten er god, tykker eg. Kva tykkjer du?
    • dei tykker ikkje det er rettferdig;
    • kva tykker du om boka?
    • eg tykte eg såg deg i går – eg meiner eg såg deg;
    • tykke vel, ille om noko(n) – like, mislike;
    • tykke leitt om – vere lei seg for, angre;
    • tykke synd i el. på nokon;
    • tykke gaman i noko
  2. i uttrykk
    Døme
    • eg tykker om deg;
    • eg tykker ikkje om øl
  3. bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
    Døme
    • tykke på ein for noko

Faste uttrykk

  • tykke om
    vere glad i, like
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap (festa til kjevane) i munnen
    Døme
    • trekkje, slå ut ei tann;
    • felle, hakke tenner;
    • kunstige tenner
  2. tagg, framspring i bladkant, på tannhjul, på tannstong eller på eggen på skjereverktøy

Faste uttrykk

  • føle nokon på tennene
    utfordre, prøve nokon
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • vise tenner
    ta att, syne sinne
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektiv – ubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn og svak
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside

følar

substantiv hankjønn

Opphav

av føle (2

Tyding og bruk

  1. utvekst med sanseorgan på hovudet hos mange virvellause dyr og enkelte fiskar;
    jamfør følehorn
  2. instrument som registrerer ytre påverknad;
    Døme
    • det er installert ein følar i bassenget som registrerer mengda med klor i vatnet
  3. varsam framstøyt for å sondere tilhøva;
    Døme
    • ha følarar ute for eit mogleg politisk samarbeid
Artikkelside

fylje 2, følje 2

fylja, følja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

få føl;
Døme
  • merra har fylja
Artikkelside
Side 2 av 19