Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
681 treff
Bokmålsordboka
401
oppslagsord
viser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vise
(
2
II)
Betydning og bruk
pil, nål
eller lignende
som viser tid, vekt, retning
eller lignende
Eksempel
kort
viser
, lang
viser
, retnings
viser
, vei
viser
, sekund
viser
;
viserne
på klokka
;
viseren
stanset på 72 kg
Artikkelside
vise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
;
beslektet
med
vis
(
2
II)
egentlig
‘gjøre vis på’
Betydning og bruk
la noen se
;
peke ut
Eksempel
hun viste meg arbeidsplassen sin
;
vise
billetten, bankkortet
;
vise
en veien
;
vise
hvordan noe skal gjøres
;
vise
tenner
–
se
tann
;
termometeret viste 20 kuldegrader
;
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikke vist seg på flere dager
;
like å
vise
seg
–
kjekke seg
;
vis deg nå som en mann!
–
stram deg opp!
det viste seg å være riktig
;
skrammene vistes nesten ikke
;
vise
fram
;
vise
omkring, rundt
;
vise
til brevet, søknaden
;
vise
tilbake beskyldningene
sende av sted, bort
Eksempel
vise
noen til en dyktig lege
;
vis deg ikke her mer!
–
kom aldri hit mer
gi bevis på, gi uttrykk for
Eksempel
vise
hva en duger til
;
vise
deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit
Faste uttrykk
vise bort, ut
befale å gå bort, ut
vise døra
avvise, kaste ut
vise til rette
også: irettesette
vise tilbake på
peke tilbake på
Artikkelside
visere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
visus
,
perfektum partisipp
av
videre
‘se’
Betydning og bruk
granske et dokument, særlig pass, og påtegne
eller
stemple det
Artikkelside
vise
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
,
egentlig
‘måte å synge på’
Betydning og bruk
lyrisk
eller
episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
Eksempel
synge en
vise
;
visa om Bendik og Årolilja
i overført betydning
:
Faste uttrykk
den gamle visa
noe en ofte har hørt før
en halvkvedet vise
noe som bare er antydet
enden på visa
slutten på det hele
Artikkelside
relativ
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord som innleder en relativsetning og viser tilbake til et ledd i en overordnet setning
;
jamfør
relativ
(
2
II
, 3)
Artikkelside
relativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
relativus
;
av
referre
‘bære tilbake’
Betydning og bruk
avhengig av hva en sammenligner med
;
sett i forhold til noe annet
Eksempel
relativ
hastighet
;
en sterk relativ vekst
;
alt er
relativt
brukt som
adverb
: etter forholdene
;
ganske, nokså
Eksempel
klare seg
relativt
godt
;
en relativt liten gruppe
i grammatikk
: som innleder en relativsetning og viser tilbake til et ledd i en overordnet setning
Eksempel
subjunksjonen ‘som’ ble tidligere kalt ‘relativt pronomen’
Artikkelside
grunnkart
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kart som er framstilt fra originale målinger og konstruksjoner
kart som viser informasjon om naturtype, landskapstype, utbredelse av arter og lignende
Artikkelside
grunnriss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skisse eller grov tegning som viser noe, særlig bygning, sett ovenfra
;
jamfør
grunnplan
(
2
II
, 1)
og
plantegning
framstilling av hovedpunkter
Eksempel
gi et
grunnriss
av skolesystemet i Norge
Artikkelside
grovhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være grov
Eksempel
overflater med ulik grovhet
;
grovheten i språket er upassende
;
det siste skuddet viser handlingens grovhet
noe som er upassende
;
grov bemerkning
Eksempel
beskytte barn mot grovheter
;
du hørte aldri grovheter fra hans munn
Artikkelside
glede seg for tidlig
Betydning og bruk
glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
;
Se:
glede
,
tidlig
Artikkelside
Nynorskordboka
280
oppslagsord
vise
3
III
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
vise billetten
;
vise vegen
;
vise korleis det skal gjerast
;
vise tenner
–
sjå
tann
(1)
;
klokka viser seks
;
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
vere å sjå
spora viser igjen
;
like å vise seg
–
òg: kjekke seg
;
vis deg som ein mann
–
stram deg opp
;
det viste seg å vere rett
;
skrammene vistest mest ikkje
;
vise fram
;
vise omkring, rundt
;
vise til brevet, søknaden
;
vise tilbake skuldingane
sende av stad, bort
Døme
vise nokon til ein god lækjar
gje prov for
;
syne
(
2
II
, 2)
Døme
vise kva ein duger til
;
vise deltaking, takksemd, tillit
;
vise interesse
Faste uttrykk
vise bort
by å gå bort, ut; utvise
vise døra
kaste (nokon) ut, be forsvinne
vise til rette
rettleie
;
òg:
irettesetje
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
visere
visera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
;
latin
visus
perfektum partisipp
av
videre
‘sjå’
Tyding og bruk
granske (eit dokument) og gje (det) påteikning
;
forsyne (pass
og liknande
) med visum
Artikkelside
vis
1
I
substantiv
hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vís
i
samansetningar
;
samanheng
med
vise
(
1
I)
og
vite
Tyding og bruk
bruk
(
1
I)
,
skikk
,
sed
;
måte
(
1
I)
,
gjerd
Døme
på fjellfolks vis
;
på gammal vis
;
det kan ikkje halde fram på dette viset
;
ho er snill på sitt vis
;
på sett og vis
–
sjå
sett
(
2
II
, 2)
Artikkelside
vise
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
eigenleg
‘måte å syngje på’
Tyding og bruk
lyrisk
eller
episk dikt med einfelt innhald og melodi
;
(folkeleg)
song
(2)
Døme
syngje ei vise
;
visa om Villemann og Magnill
som etterledd i
folkevise
gatevise
kabaretvise
i
overført tyding
:
ei halvkveden vise
–
halvdregne ord; ymt
;
enden på visa
–
jamfør
ende
(
1
I
, 5)
Faste uttrykk
den gamle visa
noko ein ofte har høyrt før
Artikkelside
grunnkart
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kart som er framstilt frå originale målingar og konstruksjonar
kart som viser informasjon om naturtype, landskapstype, utbreiing av arter og liknande
Artikkelside
grunnriss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skisse eller grov teikning som viser noko, særleg bygning, sett ovanfrå
;
jamfør
grunnplan
(
2
II
, 1)
og
planteikning
Døme
eit grunnriss av bygningen
framstilling av hovudpunkt
Døme
gje eit grunnriss av forholda
Artikkelside
glede
2
II
,
gle
gleda
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleðja
;
av
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere glad
Døme
glede nokon med eit brev
;
det gleder meg å høyre at du har det bra
Faste uttrykk
glede seg for tidleg
glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
glede seg til
sjå fram til med glede
gleder du deg til i morgon?
eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
glede seg
vere eller bli glad
;
vise eller oppleve glede
han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom
;
vi gleder oss saman med dykk
Artikkelside
gløggskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
gløgg
(
2
II)
Døme
ho viser stor gløggskap
Artikkelside
raudt kort
Tyding og bruk
Sjå:
raud
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
Døme
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 41
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100