Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
virvar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
av
wirren
‘forvirre’
Betydning og bruk
forvirrende samling av mange enheter
;
rot
(
2
II)
,
røre
(
2
II)
Artikkelside
kakofoni
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
fra
gresk
kakophonia
, av
kakos
‘ille’ og
-foni
Betydning og bruk
særlig i musikk: virvar av lyder
;
mislyd
,
misklang
,
dissonans
(1)
;
til forskjell fra
eufoni
Artikkelside
krimskrams
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, av
Kram
,
beslektet
med
kram
(
1
I)
,
etter mønster av ord som
sikksakk
,
snikksnakk
;
virvar
Betydning og bruk
snirklete skrifttegn, linjer, figurer eller utskjæringer
stas og pynt uten verdi
;
juggel
Artikkelside
klabb og babb
Betydning og bruk
rot, virvar
;
Se:
klabb
Eksempel
det ble mye klabb og babb i feltet før laget endelig skåret
Artikkelside
klabb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klamp
Betydning og bruk
klump
(1)
som henger ved
;
kladd
(1)
Eksempel
ha
klabber
under skiene
vanskelighet som en selv er skyld i
;
kluss
(2)
Faste uttrykk
klabb og babb
rot, virvar
det ble mye klabb og babb i feltet før laget endelig skåret
Artikkelside
konfusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
confundere
‘blande, forvirre’
Betydning og bruk
forvirring, virvar
i jus: det at
debitor
og
kreditor
blir én og samme person
Artikkelside
på ende
Betydning og bruk
Se:
ende
oppreist, på kant
;
opp ned
Eksempel
stokken ble satt på ende i jorda
i fullt virvar
Eksempel
sette huset på ende
;
hele nasjonen stod på ende
Artikkelside
hurlumhei
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
virvar, oppstyr, ståhei
Eksempel
avgjørelsen skapte en voldsom hurlumhei
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
endi(r)
Betydning og bruk
ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
Eksempel
et våpen med en spiss i enden
;
holde i
enden
av tauet
;
sitte ved
enden
av bordet
;
korridoren har dør i begge
ender
bakende
Eksempel
gi noen et spark i
enden
;
falle på enden
det at noe slutter
;
slutt
(
1
I
, 1)
;
utfall
(3)
Eksempel
skogen tok ende
;
elendighet uten
ende
;
enden
på historien
;
det er ikke
ende
på problemene
Faste uttrykk
bukta og begge endene
full kontroll
generalene i landet har bukta og begge endene
enden på visa
slutten på et langt hendelsesforløp
fra ende til annen
fra begynnelse til slutt
;
alt sammen
det var løgn fra ende til annen
få endene til å møtes
greie seg økonomisk
gjøre ende på
få slutt på noe
;
tilintetgjøre
;
ta livet av
gjøre ende på problemene
;
gjøre ende på fienden
;
hun ville gjøre ende på seg
løse ender
forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig
;
uavklarte spørsmål
en drapssak med mange løse ender
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
stokken ble satt på ende i jorda
i fullt virvar
sette huset på ende
;
hele nasjonen stod på ende
til endes
helt til slutten
;
til ende
vare tre dager til endes
;
føre en sak til endes
;
to års arbeid er til endes
til ende
helt til slutten
;
til endes
feiringen varte tre dager til ende
;
fortelle sin historie til ende
;
opprøret er brakt til ende
veis ende
slutten, målet
komme til veis
ende
;
sesongen er ved veis ende
Artikkelside
skuddermudder
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forvirring
,
virvar
Eksempel
lage
skuddermudder
for fienden
Faste uttrykk
gå i skuddermudder
gå i vasken, over styr
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
virvar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
av
wirren
‘forvirre’
Tyding og bruk
røre
(
1
I)
,
rot
(
2
II)
;
ugreie
(
1
I
, 1)
;
kaos
Døme
eit virvar av leidningar
;
møtet enda i eit einaste virvar
Artikkelside
horg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫrgr
m
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: heidensk offerstad
;
gudshus av stein
eller
tre
fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp
;
bergknaus
hop
(1)
,
flokk
(1)
Døme
heile horga
røre
(
1
I)
,
virvar
;
ørske
(
1
I)
Døme
snakke bort i horg og hei(m)
–
snakke bort i veggene, i ørska
Artikkelside
kakofoni
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
;
frå
gresk
kakophonia
, av
kakos
‘ille’ og
-foni
Tyding og bruk
særleg i musikk: virvar av lydar
;
mislyd
,
misklang
,
dissonans
(1)
;
til skilnad frå
eufoni
Artikkelside
krimskrams
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
Kram
,
samanheng
med
kram
(
1
I)
,
etter mønster av ord som
sikksakk
,
snikksnakk
;
virvar
Tyding og bruk
snirklete skriftteikn, linjer, figurar eller utskjeringar
uekte stas utan verdi
;
jugl
Artikkelside
klabb og babb
Tyding og bruk
rot, virvar
;
Sjå:
klabb
Døme
det vart mykje klabb og babb i feltet før laget endeleg skåra
Artikkelside
klabb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
klamp
Tyding og bruk
klump
(1)
som heng ved
;
kladd
(1)
Døme
ha klabbar under skiene
vanske som ein sjølv har valda
;
kluss
(2)
klossmajor
Døme
vere ein elendig klabb
Faste uttrykk
klabb og babb
rot, virvar
det vart mykje klabb og babb i feltet før laget endeleg skåra
Artikkelside
konfusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
confundere
‘blande, forvirre’
Tyding og bruk
forvirring, virvar
i
jus
: det at
debitor
og
kreditor
blir éin og same person
Artikkelside
på ende
Tyding og bruk
Sjå:
ende
oppreist, på kant
;
opp ned
Døme
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
Døme
setje huset på ende
;
byen stod på ende
Artikkelside
hurlumhei
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
virvar, oppstyr, ståhei
Døme
ein veldig hurlumhei med gledeshyl og skrik
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100