Bokmålsordboka
krimskrams
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et krimskrams | krimskramset | krimskrams | krimskramsakrimskramsene |
Opphav
fra tysk , av Kram, beslektet med kram (1, etter mønster av ord som sikksakk, snikksnakk; virvarBetydning og bruk
- snirklete skrifttegn, linjer, figurer eller utskjæringer
- stas og pynt uten verdi;